Redigerer Hussey Vivian (avsnitt)

== Waterloo ==
{{Utdypende artikkel|slaget ved Waterloo}}
Etter [[Napoléon Bonaparte]]s flukt fra [[Elba]] ble Hussey Vivian den 16. april 1815 sendt for å ta kommando over en kavaleribrigade  (bestående av The 7th, 10th og 18th Light Dragoons) under generalløytnant Henry Paget (lord Uxbridge) i feltmarskalk Arthur Wellesleys (hertugen av Wellington) armé som var under etablering i [[Det forente kongeriket Nederlandene]] (i dag [[Belgia]]. Den 3. mai ankom han [[Ninove]] hvor hans brigade var samlet. Mot slutten av måneden ble The 7th Hussars overført til general C. Grants brigade og erstattet med The 12th Hussars fra The King's German Legion (KGL). Etter å selv ha undersøkt, rapporterte Vivian den 13. juni til hovedkvarteret at franske styrker samlet seg. Den 15. juni deltok han i hertuginnen av Richmonds [[Ball (dans)|ball]] i [[Brussel]]. Etter å fått nyheten om de franske styrkenes raske fremrykking forlot han for å marsjere mot [[Enghien]] og deretter til Quatre Bras, hvor han ankom etter en over 60&nbsp;km marsj over dårlige veier, men for sent til å delta i å slå tilbake franskmennene i [[slaget ved Quatre Bras]]. Den 17. bidro Vivians brigade til å dekke den britiske retretten til [[Waterloo]], de ble utsatt for et voldsomt regnvær, men det bidro til å lette presset fra fienden. Etter [[bivuakk]] nær Soigniesskogen ble hans brigade den 18. juni om morgenen plassert bak veien til [[Wavre]]. Brigaden hadde få tap inntil mot slutten av de siste franske angrepene da bakken på venstre [[flanke]] ikke ga mulighet for fremrykking av kavaleri.

[[Fil:Plas Newydd (Anglesey) - Waterloo 1.jpg|miniatyr|[[Husar]]er tilhørende Vivians brigade under slaget ved Waterloo {{Byline|Denis Dighton (1792–1827)|type = Malt av}}]]

Etter å ha funnet ut at koalisjonens kavaleri i senter hadde hatt store tap tok Vivian rundt klokken 18 beslutningen om å flytte sin kavaleribrigade fra venstre flanke til høyre senter av den britiske forsvarslinjen. Hans styrkers ankomst var svært gunstig da de franske styrkene var i ferd med sitt siste og mest desperate angrep. Hussey Vivian plasserte sin brigade tett bak det britisk-allierte infanteriet. Generalmajor Edward Somerset, med restene av to tunge kavaleribrigader (rundt to hundre gjenværende av to tusen) trakk seg tilbake gjennom Vivians brigade som deretter i om lag en halvtime ble utsatt for muskett- og artilleriild. Tilstedeværelsen av Vivians brigade, kort etter fulgt av general [[John Ormsby Vandeleur]]s brigade ga støtte til det utsatte infanteriet. Da de to store franske kolonnene med angripende infanterister hadde blitt stoppet og presset tilbake ledet Vivian sin brigade i angrep mot franske reserver plassert tett på Napoléons hovedkvarter ved [[La Belle Alliance]].<ref>[http://www.nam.ac.uk/waterloo200/news-and-events/events/sir-richard-hussey-vivian-waterloo-hero/ «Sir Richard Hussey Vivian – Waterloo Hero»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, fra nettstedet Waterloo 200 (engelsk)</ref>

Vivian angrep med The 10th Light Dragoons (the 18th ble brukt som støtte og kavaleristene fra The King's German Legion ble holdt i reserve) og så snart som the 10th var godt i kamp med franskmennene og de var i ferd med å trekke seg tilbake [[galopp]]erte Vivian over til The 18th Light Dragoons. Underveis ble han angrepet av en fransk [[kyrassér]] men Vivian ga han et støt i nakken med sin venstre hånd (hans høyre var i [[fatle]] etter skaden i Sør-Frankrike) og Vivians lille tyske oppasser (engelsk: orderly) angrep franskmannen og fikk han av hesten. Med The 18th Light Dragoons angrep Vivian en ny gruppe franske kyrassérer og [[Jeger (soldat)|jegere]], slo de og erobret 14 kanoner som hadde beskutt de under angrepet. Han ledet deretter The 10th Light Dragoons i angrep mot en karré (firkantet forsvarsformasjon for infanterister mot kavaleri) som ble suksessfullt gjennomført og divisjonsgeneral [[Georges Mouton]], kommandant for et fransk [[Korps (forband)|korps]], ble tatt til fange.

Etter slaget ved Waterloo dannet Vivians brigade fortroppen i koalisjonsstyrkenes fremrykking mot [[Paris]] og den 2. juli var Vivians styrke ved forstaden [[Le Bourget]]. Den 8. juli dro Vivian inn til Paris for å se kong [[Ludvig XVIII av Frankrike|Ludvig XVIII]]s inntog og den 10. reiste han på permisjon til England. For sin innsats i slaget ved Waterloo ble Vivian nevnt i meldinger, han mottok takk fra begge kamre i det britiske parlamentet og ble tildelt [[Guelferordenen]] fra Hannover, [[Den militære Maria Teresia-ordenen]] fra Østerrike og [[Sankt Vladimirs orden]] fra Russland. Under okkupasjonen av Frankrike var han stasjonert med sin brigade i [[Picardie]]. Han returnerte sammen med resten av den britiske arméen i 1818 og var for en kort periode uten beskjeftigelse. Ved oppløsningen av The 18th Hussars den 10. september 1821 overrakte soldatene i regimentet han en trompet i sølv og et banner, kjøpt for deler av pengene de hadde fått for de av fiendens hester som de hadde fanget under slaget ved Waterloo.