Redigerer Hunere (avsnitt)

=== Den tradisjonelle Xiongnu-teorien ===
[[Fil:Hun üstök.jpg|thumb|Huniske gryteformer.{{byline|Lastet opp av Hirvenkürpa|29. juni 2010}}]]
Andre bevis er likheten i [[Gryte (kokekar)|gryter]] hose hunere og Xiongnu, som var gravlagt ved elvebreddene i både [[Ungarn]] og i [[Ordos (Indre Mongolia)|Ordos]] i [[Mongolia]].<ref>de la Vaissière, E. (2005): «Huns et Xiongnu» (på fransk) i: ''Central Asiatic Journal'', ''''49'''(1): 3-26</ref>

De gamle [[sogdisk]]e brevene fra 300-tallet nevner hunerne, mens kinesiske kilder skriver Xiongnu i forbindelsen av herjingen av [[Luoyang]].<ref>Érdy, Miklós (2000): [http://www.cess.muohio.edu/CESSpg_conf_abstracts2000.html#Erdy_Miklos ''The Xiongnu and the Huns: Three Archaeological Links''] {{Wayback|url=http://www.cess.muohio.edu/CESSpg_conf_abstracts2000.html#Erdy_Miklos |date=20111003215110 }}. Abstract of paper presented CESS 2000 Conference.</ref><ref>[http://depts.washington.edu/silkroad/texts/sogdlet.html Sogdian Ancient Letters]</ref>

Hunerne praktiserte kunstig kranieforvregning der [[spedbarn]]ets hode ble satt i klemme mellom to planker, så [[hodeskalle]]n ble flatere og lengre<Ref>Jones, Terry (2009): ''Barbarene''. s. 232</ref> men det finnes ingen bevis på en slik praksis blant Xiongnu.<ref name="MH1944" /> [[Ammianus Marcellinus|Ammianus]] og [[Jordanes]] nevner at hunerne som risset arr i ansiktet for å hindre senere [[skjegg]]vekst, mens kinesiske kilder har nedtegnet at general [[Ran Min]] ledet en militært hærtokt mot en fraksjon av Xiongnu-forbundet som ble kalt for [[Jie (folk)|jiefolket]] ved [[Changde|Ye]] i år 349, og disse ble beskrevet som menn med full skjeggvekst.

Et særskilt avsnitt i den kinesiske boken ''[[Weishu]]'' er ofte sitert som det endelige bevis for å identifisere hunerne som Xiongnu.<ref name="MH1944" /> Det synes å fortelle at Xiongnu beseiret ([[Sogdia|Su-Te 粟特]]) på omtrent samme tid som det er nedtegnet i vestlige kilder. Denne teorien var hengslet på identiteten av Su-Te som Yan-Cai (奄蔡), som hevdet i ''Weishu''. Tilsvarende avsnitt er også funnet i ''Bei-Shi'' og ''Zhou-Shu''. Kritisk analyse av disse kinesiske tekstene avdekket at bestemte kapitler i ''Weishu'' ble kopiert fra ''Bei-Xi'' av redaktører under [[Song-dynastiet]], inkludert kapittelet om Xiongnu. Forfatteren av ''Bei-Shi'' har samlet sin tekst ved å gjøre utvalg fra tidligere kilder, blant andre ''Zhou-Shu''. Sistnevnte kilde nevner ikke Xiongnu i det nevnte kapittelet, og i tillegg behandler boken ''[[Hou Hanshu]]'' Su-Te og Yan-Cai som adskilte nasjoner. Endelig er Su-Te positivt identifisert som Sogdiana, og Yan-Cai som [[heftalittene]].<ref>Jordanes: [http://www.acs.ucalgary.ca/~vandersp/Courses/texts/jordgeti.html ''The origins and deeds of the Goths''] {{Wayback|url=http://www.acs.ucalgary.ca/~vandersp/Courses/texts/jordgeti.html |date=20060424044148 }}. Oversatt til engelsk av Charles C. Mierow. XXIV: 121-122</ref> Ammianus rapporterte at de kom fra nord, i nærheten av det «isfrosne hav», noe som antyder [[Finsk-ugriske språk|finsk-ugriske røtter]].<ref>Heather, Peter (1996): ''The Goths''. Blackwell. Series: Peoples of Europe.</ref>