Redigerer Hunderase (avsnitt)

=== Hunderaser ===
Ifølge Parker ''et al.'' (2017) finnes det omkring 400 hunderaser i verden.<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/> Studien viser at rasene fordeler seg i 23 [[klade]]r, hvis sammensetning i mange tilfeller ikke sammenfaller med tradisjonelle inndelinger av rasene.<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/>

I [[1984]] anerkjente og godkjente FCI den franske eksteriørdommeren og professoren ''Raymond Triquets'' forslag om å etablere en [[biologisk systematikk|zooteknisk definisjon]] for begrepene ''gruppe'', ''rase'' og ''variant'' innen rasehundmiljøet. Før [[1800]] hadde ikke disse begrepene noen særlig relevans, men den kraftige veksten i antallet raser og varianter mot slutten av [[1800-tallet]] og på begynnelsen av [[1900-tallet]], gjorde at disse begrepene ble stadig mer relevante for folks bevissthet og forståelse av tamhunden.

* En '''[[gruppe (biologi)|gruppe]]''' kan iflg. ''Triquet'' defineres som «''en gruppe med raser som deler visse felles egenskaper som kan overføres genetisk''». F.eks. er [[stående fuglehunder]] ulike morfologisk sett, men de deler instinktet med å «ta stand» når de jakter på fugl. De kan således defineres som en gruppe. Ennå tydeligere definert som gruppe er kanskje myndene, som ikke bare deler måten de jakter på (med synet som viktigste sans), men også har en rekke morfologiske og [[Hundens anatomi|anatomiske]] likheter.
* En '''[[rase]]''' kan iflg. ''Triquet'' defineres som «''en gruppe av individer med felles egenskaper, som skiller dem fra andre medlemmer av deres art og som genetisk kan føres videre til neste generasjon''». Med det mener han at «''arter bestemmes av naturen, mens raser bestemmes av kulturen eller motet til dommeren på utstillingsarenaen''». En rase er således et smalere og mer tydelig begrep enn en gruppe, men altså ikke så smalt og tydelig som varietetsbegrepet.
* En '''[[Genetisk variasjon|variant]]''' kan iflg. ''Triquet'' defineres som «''en delgruppe innenfor en rase der alle individer har en felles genetisk overførbar egenskap som skiller dem fra andre individer av denne rasen''». Et eksempel er rasen [[belgisk fårehund]], som eksisterer gjennom de fire variantene [[groenendael]], [[laekenois]], [[malinois]] og [[tervueren]]. Med unntak av pelsen er disse hundenes [[Morfologi (biologi)|morfologi]] og [[anatomi]] nærmest identiske.

Alle [[hunderaser]] og [[blandingshunder]] tilhører således samme art, nemlig ulvarten (''Canis lupus''). [[Vanlig ulv]] (som finnes vilt i [[Norden]]) og tamhund tilhører således samme art. Tamhunder, eller [[domestisering|domestiserte]] hunder, er en underart som har fått det [[Nomenklatur (biologi)|vitenskapelige navnet]] ''Canis lupus familiaris''. På grunn av tamhundens genetiske egenskaper (mangfold) er det imidlertid praktisk å dele denne underarten videre inn i raser. Per definisjon kan man imidlertid hevde at alle hunder egentlig er temmede (domestiserte) [[ulv]]er.

Rasebegrepet er et relativt nytt i historisk sammenheng. I tidligere tider kan man egentlig ikke snakke om verken hunderaser eller hundegrupper, men kun om hundetyper. Fra [[1500-tallet]] og framover kan man imidlertid se konturene av rasebegrepet, men særlig fart i det ble det ikke før på [[1800-tallet]]. Det har nok eksistert hundetyper man kunne definert som egne hunderaser før år [[1500]], men ikke på linje med dagens hunderaser.

Fra omkring år [[1800]] og framover økte antallet hunderaser i verden kraftig. Dette har trolig sammenheng med at vanlige folk på den tid fikk mer fritid. Fram til da var hadde [[jakt]] som regel vært forbeholdt rikfolk og [[adel]], men endringer i mange lands [[Rettsregel|lovverk]] gjorde det nå mulig for flere mennesker å drive med jakt. Siden det ofte var dårlige kår og lite med mat ble [[jakthunder]] den gruppen som ble mest aktuell, fordi matauk sto øverst på listen for mange. Siden har det også blitt mer vanlig å avle fram nye hunderaser for andre formål, herunder også som rene [[selskapshunder]]. Mot slutten av 1800-tallet dukket det derfor opp et behov for såkalte ''[[stambokregister|stambokregistre]]'' for hunder, eller [[kennelklubb]]er som vi gjerne kaller disse [[organisasjon]]ene i dag. Først ute var de i [[Storbritannia]], der [[The Kennel Club]] ble dannet i [[1873]]. [[Norsk Kennel Klub]] ble dannet 25 år senere, i [[1898]].

Ifølge [[professor]] dr. ''Raymond Triquet'' er en rase en gruppe av [[individ]]er med «felles egenskaper» ([[homogen]]e egenskaper) som skiller dem fra andre medlemmer av deres art, egenskaper som genetisk kan føres videre til neste [[generasjon]]. Triquet mente med  dette at ''arter'' bestemmes av [[natur]]en, mens ''raser'' bestemmes av [[kultur]]en. Med andre ord; Selektiv [[avl]] kan visselig skape en ny rase, men ikke en ny art.

Raserene hunder er således hunder som pares med andre individer innenfor sin egen rase eller varietet og [[stambok]]føres, slik at [[opphav]]et kan dokumenteres.