Redigerer
Hovedøya
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Militær betydning == Kong [[Sverre Sigurdsson|Sverre]] skal ifølge sagaen ha vært til [[Messe (katolsk)|messe]] på Hovedøya før angrepet på [[baglerne]] i Oslo [[24. juli]] [[1197]],<ref name="obl264" /> og det sto et større slag i bukten mellom øya og byen. Under [[det første Norgesfelttoget]] under [[den store nordiske krig]] ga øya sammen med [[Bleikøya]] og [[Nakholmen]] dekning for artilleriet på [[Akershus festning]], som hindret svenske styrker som forsøkte å rykke fram på isen over til [[Bygdøy]]. === Skipsverft === I Båtforeningsbukten finner man rester etter skipsverft fra [[1640-årene]], anlagt av skipsbyggeren [[James Robbins]] fra [[Skottland]], som hadde vært i tjeneste hos [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] siden [[1642]]. Flere av de største skipene i den daværende dansk-norske flåte ble bygget her,<ref name="obl264" /> i alt skal 12 store orlogsfartøyer ha blitt bygget her gjennom 1600-tallet.<ref>[http://www.hovedoya.no/index.php?option=com_content&task=view&id=39&Itemid= «Skipsverft»] på hovedoya.no</ref> Det første skipet som ble bygget på Hovedøya var et krigsskip med 60 kanoner, med navn [[«Hannibal»]] i 1647.<ref name="obl264" /> I [[1651]] ble [[«Sophia Amalia»]] sjøsatt, den gang verdens største [[orlogsfartøy]]. Verftet lå på gressletta mellom høydedragene, der hvor det senere kom militærleir, og slippen lå i Båtforeningsbukten. I tillegg var det lagerbygninger, verksteder og boliger i tilknytning til verftet. === Befestninger fra 1808 === [[Fil:Lavetthuset på Hovedøya (100600).jpg|miniatyr|Lavetthuset på Hovedøya {{Foto|Tore Sætre}}]] [[Fil:Hovedoya_kanoner.jpg|thumb|right|Gamle forsvarsverker på Hovedøya, Oslo]] Øya har vært et viktig ledd i forsvaret av [[Christiania]]. Under [[Napoleonskrigene]] mellom [[1807]] og [[1814]] ble det anlagt et fremskutt forsvar med to kanonstillinger fra [[1808]] for å dekke innseilingen til byen. Videre er det fem krutthus på øya (fra [[1826]]–[[1827|27]]), den såkalte Kommandantboligen (fra [[1850]]), opprinnelig et militært laboratorium, ombygget på slutten av 1800-tallet til bolig; og et stort lagerhus, Lavetthuset fra [[1847]], som er Norges største hus av utmurt [[bindingsverk]]. Her ble det blant annet lagret lavetter (understell til kanoner), men også annet militært utstyr som våpenvogner, telt etc. Krutthusene ble bygget avsides ytterst på øya fordi man ikke ønsket å lagre så mye [[krutt]] tett innpå byen, med den eksplosjons- og brannfaren dette ville innebære. Hovedøya ble nedlagt som eget forsvarsanlegg omkring [[1850]], men fra [[1914]] og framover ble øya benyttet som treningsområde (6 ukers rekruttskole) for [[Hans Majestet Kongens Garde]]. Ingen av brakkene som da ble satt opp, er bevart. I 1939 skriver Hjalmar T. Larsen: «I lange tider har land-gang for ikke militære vært forbudt, men nu er det adgang for en avgift av 15 øre. I mange år har Oslo kommune forsøkt å komme til enighet om kjøp av øya til friluftsområde for byen, uten at det har ført til noe resultat.»<ref name="Blix"/> === Kommandantboligen === [[Fil:Kommandantboligen Hovedøya 2010-06-13.jpg|thumb|right|Kommandantboligen (2010)]] Kommandantboligen er det nest største huset på Hovedøya. Boligen ble bygd i 1850-51 som et laboratorium for forsvaret, og det ble brukt til eksperimenter og utvikling av sprengstoff, krutt og patroner. Bygningen bærer preg av [[Klassisistisk arkitektur|senklassisismen]] og er påvirket av [[Empire|sen-empirestil]]en, med rene former og lite utsmykning. I 1895 ble huset omgjort til sommerbolig for felttøymesteren og oberst [[Ole Herman Krag]] (1837–1916) og hans familie. Til kommandantboligen hørte en egen brygge, og derfra en egen adkomst. Det ble anlagt en stor og vakker hage til boligen. Fortsatt står noen gamle frukttrær og [[syrin]]er i området. Huset fikk tilbygg i Krag-familiens tid, utformet i tidsriktig sveitserstil på slutten av [[1800-tallet]]. Under [[andre verdenskrig]] ble kommandantboligen tatt i bruk av tyskerne. Boligmangelen i Oslo etter krigen gjorde at huset ble bygget om til en rekke leiligheter for familier som manglet bolig. Frigruppen [[Arjuna Dukketeater|Arjuna dukketeater]] har holdt til i Kommandantboligen siden 1970-tallet. Der har dukketeateret spilt myter og eventyr for barn og voksne på frivillig basis frem til sommeren 2013.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon