Redigerer Hornindalsvatnet (avsnitt)

=== Vannkvalitet ===
Vannet i innsjøen er helt klart og uten den grønnaktige fargen som i andre innsjøer i Nordfjord (for eksempel [[Oldevatnet]]) fordi det ikke har tilførsel av smeltevann fra [[isbre]]er.<ref name=":0" /> Hornindalsvatnet er relativt næringsfattig.<ref name="Eie" /> Vannet er bløtt med pH på rundt 6 og saltfattig, og undersøkelser i 1988 konkluderte med at innsjøen har liten motstand mot forsuring. PH på rundt 6 tydet på at området i liten grad var påvirket av [[Sur nedbør|sur nedbør.]] Det ble i 1988 påvist høyt innhold av tarmbakterier i tilførselselvene hovedsakelig fra urenset kloakk.<ref name="Niva1988">{{Kilde bok|url=https://niva.brage.unit.no/niva-xmlui/handle/11250/205295|tittel=Befaring og undersøkelse av tilløpsvassdrag til Hornindalsvatnet|etternavn=Holtan|fornavn=H.|dato=1988|utgiver=Norsk institutt for vannforskning|isbn=978-82-577-1456-7|språk=en}}</ref> Målinger publisert i 2021 har oppgitt pH til 6,3-6,8 med årsmiddel 6,5.<ref name=":6" /> Innsjøen er så stort at forurensing fra vei (f.eks. salting om vinteren) antas å ha liten betydning.<ref name=":5" /> I Kjøsapollen er det en økning av [[humus]] utover sommeren slik at sikten blir liten sammenlignet med resten av innsjøen.<ref name=":4" />

Nedbørfeltet består stort sett av harde og kalkfattige bergarter noe som gir [[Ion|ionefattig]] vann. Det er mest skog og snaufjell samt litt jordbruk nær innsjøen. Det er svært lite [[fosfor]] og lite [[humus]] vannet, noe som gir lite [[Alge|algvekst]] og svært klart vann (siktedybde på over 10 meter). Det er svært lite forsuring og [[Eutrof|eutrofiering]] (plantevekst på grunn av stor tilførsel av næring) og det er lite gjødslingseffekt fra jordbruket i nedbørsfeltet. Det er lite innhold av metaller som jern og aluminium. Det er flere arter alger (f.eks. gullalger, kiselalger og grønnalger) med liten samlet biomasse. Det finnes små krepsdyrplankton. Om sommeren når overflatesjiktet (ned til 15 meter) 17 °C mens dypvann holder 6°C.<ref name="nina-fakta" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=eutrofiering|url=https://snl.no/eutrofiering|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-22|besøksdato=2023-10-02|språk=no|fornavn=Johannes|etternavn=Kjensmo}}</ref><ref name="Niva1988" />

I senere tid{{når|Tid må angis absolutt, ikke relativt}} har de fleste bostedene rundt vannet blitt knyttet opp mot et moderne renseanlegg, noe som gjør at den største kilden til urenheter i vannet nå kommer fra landbruket og fra nedbør.