Redigerer Holocaust i Riksprotektoratet (avsnitt)

==Etterspill==
De fleste sudettyskere eller tysktalende ble etter krigen fordrevet som følge av de såkalte [[Beneš-dekretene]] og [[Potsdamavtalen]]. Dekretene opphevet statsborgerskap for tysktalende tsjekkoslovaker som ikke kunne bevise sin lojalitet til Tsjekkoslovakia.<ref>Ryback, Timothy W. «Dateline Sudetenland: Hostages to history». ''Foreign Policy'' (vinter 1996/1997, nr 105): 162–179.</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Thum, Gregor|tittel=Ethnic Cleansing in Eastern Europe after 1945|publikasjon=Contemporary European History|url=|dato=|år=2010|nummer=vol 19, no 1|sider=75-81|sitat=}}</ref> Omkring {{formatnum:20000}} deporterte jøder kom tilbake, litt over 10 % av den jødiske befolkningen fra før krigen. Jøder innvandret også fra [[Karpato-Ruthenia]] som Sovjetunionen hadde annektert. Jøder ble ikke tatt godt i mot Tsjekkoslovakia og andre østeuropeiske land etter krigen. I rapport til eksilregjeringen i London het det at «etter krigen vil ikke jødene kunne returnere til stillingene som de hadde tidligere».<ref name="ReferenceG">{{Kilde artikkel|forfatter=Gerlach, David|tittel=Beyond expulsion. The emergence of unwanted elements in the postwar Czech borderlands, 1945-1950|publikasjon=East European Politics and Societies|url=|dato=|år=2010|nummer=Vol 24, nr 2|sider=269-293|sitat=}}</ref> Noen jøder ble utvist fordi de ble kategorisert som tyske. De få overlevende jødene som ble værende tok en tsjekkoslovakisk (og anti-tysk) ikke-religiøs identitet etter krigen.<ref name="Wingfield">Wingfield, N. M. (2000). The Politics of Memory: Constructing National Identity in the Czech Lands, 1945 to 1948. ''East European Politics and Societies,'' 14(2), 246-267.</ref>