Redigerer Holocaust i Litauen (avsnitt)

=== Litauen under tsaren ===
Litauen ble innlemmet i [[Det russiske keiserdømmet|tsarens russiske imperium]] i 1795 som det litauiske [[Gubernija|''gubernia'']]. I 1801 ble delt i to: Vilnius og Grodno, og i 1842 ble Kaunas (Kovno) skilt ut som eget administrativt område. På den tiden ble innbyggerne pålagte ha [[Slektsnavn|familienavn]].<ref name="Levin2000" /> Under tsaren ble [[Litauisk|litauisk språk]] og kultur undertrykt; for eksempel var det forbudt å skrive [[litauisk]] med latinske bokstaver. Litauen og Litauens historiske territorium var multietnisk, der litauisk, polsk, jiddisk og [[hviterussisk]] språk ble brukt. I 1897 snakket flertallet av innbyggerne i Vilnius-provinsen hviterussisk.<ref name="Voren" /><ref name=":4" /> 

I [[Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland|det jødiske bosetningsområdet]] utgjorde jødene i alt 11 prosent av befolkningen på 1800-tallet, men utgjorde flertallet i flere litauiske og hviterussiske byer, blant annet i [[Vilnius]]. De fleste av disse jødene var fattige, noen av dem levde under svært dårlige kår. Vilnius (polsk: Wilna, [[jiddisk]]: Vilne/Vilna) ble blant jøder regnet som sentrum for jødisk kulturelt, intellektuelt og religiøst liv i Øst-Europa - omtalt som «Jerusalem i nord»<ref name="Voren" /><ref name=":4" /> eller «Litauens Jerusalem».<ref name="Begin">{{Kilde bok | forfatter = Begin, Menachem  | utgivelsesår = 1980 | tittel = Hvite netter: en sovjetfange forteller | isbn = 8210018957 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041906185 | side = }}</ref> [[Kongress-Polen]] hadde andre lover enn det russiske imperiet ellers. Etter [[Januaroppstanden|det polske opprøret i 1863]] fikk jødene i Polen betydelig større frihet og rettigheter enn i selve Russland noe som ble etterfulgt av omfattende jødiske utvandring til Polen.

<ref name="Bush">Bush, J. A. (2016). [https://digitalcommons.lmu.edu/ilr/vol39/iss1/12/ Nuremberg and Beyond: Jacob Robinson, International Lawyer]. ''Loyola of Los Angeles International and Comparative Law Review'', 39, 259.</ref><ref name="Omry">{{Kilde artikkel|tittel=At the Service of the Jewish Nation: Jacob Robinson and International Law|publikasjon=Osteuropa|url=https://www.jstor.org/stable/44934282|dato=2008|fornavn=Omry|etternavn=Kaplan-Feuereisen|etternavn2=Mann|fornavn2=Richard|serie=8/10|bind=58|sider=157–170|issn=0030-6428|besøksdato=2021-10-10}}</ref><ref name="Rosenne">Rosenne, S. (1978). Jacob Robinson—In Memoriam. ''Israel Law Review,'' 13(3), 287–297. doi:10.1017/S0021223700014291</ref>

[[Aleksander II av Russland]] døde i 1881 etter et attentat utført av gruppen «Folkeviljen», der ett av medlemmene var jødisk. Det gikk da et rykte om at «jødene hadde drept tsaren» og myndighetene tilskyndet brutal forfølgelse av jødene i riket. I 1882 ble det innført nye lover som forbød jødene å drive handel på søndager. De fikk heller ikke bosette seg utenfor byer eller ''shtetl'', de fikk ikke eie eller leie jord, og antallet jødiske elever i videregående skole skulle ikke være over 10 prosent. Mange jøder i Litauen flyttet til industribyene i Polen, og bidro til at Polen fikk Europas største jødiske befolkning. Mange jøder flyttet også sørover til Ukraina.<ref name="Voren" /> 

I 1905 var det en bølge av pogromer i tsarens rike. En del jøder emigrerte også til Vest-Europa.<ref name="Voren" /> Pogromer og diskriminering gjorde at om lag 1,85 millioner jøder forlot Russland i perioden mellom 1880-årene til første verdenskrig.<ref name="Arad" /> Antisemittisme var utbredt og vanlig hos respekterte litauiske forfattere som [[Simonas Daukantas]] og [[Vincas Kudirka]].<ref name="Voren" />{{rp|36}}

Litauen hadde i likhet med Polen, deler av Latvia og Hviterussland vært en del av [[Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland|de jødiske bosetningsområdet i tsarens Russland]] og hadde relativt stor jødisk befolkning. Jødiske litauere bodde ofte i byer og virket særlig som faglærte håndverkere og kjøpmenn.<ref name=":8" /><ref name="Levin2000" />