Redigerer Holleia (avsnitt)

== Landskap ==
Under siste [[istid]] regner man med at isen lå omkring 2000 m tykk over Holleia. Ismassene presset trolig landskapet ned med omkring 200 m i forhold til dagens landskap. Da issmeltingen tok til førte vannmassene med seg store mengder løsmasser, som dannet sandmoene man finner i Holleias ytterkanter i dag. Spor etter isen finner man også over hele Holleia i form av skuringsstriper etter isens vandring.

Store deler av Holleia ligger på mellom 200 og 400 meters høyde over havet] og preges av glissen furuskog på et tynt [[jordsmonn]] over [[grunnfjell]] med harde [[bergart]]er. [[Gneis]] er dominerende, men man finner også de mørkere bergartene [[amfibolitt]] og [[gabbro]]. At [[pH]]-verdiene i dette området er høye skyldes store mengder av amfibole bergarter, med amfiboliter som de mest fremtredende. Derfor trives blomster som [[breiflangre]], [[engmarihand]], [[fjelltistel]] og [[oslosildre]] der.

=== Høg-Holleia ===
Det høyestliggende partiet på Holleia kalles ''Høg-Holleia'' og inkluderer [[Grønknuten naturreservat]] og områdene like rundt dette. Området strekker seg østover fra grensen mot Krødsherad til [[Flaget (Ringerike)|Flaget]] ved [[Klomshue]], og inkluderer [[Briskemyråsen]], [[Helgeåsen]] og [[Flaskerudåsen]] i nord, og områdene ned mot [[Lauparmyra]] og [[Tretjerna]] i sør.

Høg-Holleia ligger for det meste i mer enn 500–600 meters høyde over havet. I dette området finner man også de høyeste punktene i Holleia. [[Rudskollen]] stiger til {{nowrap|712 moh.}} og er det høyeste punktet, men også [[Spillhaugkollen]] strekker seg opp til {{nowrap|703 moh.}} [[Grønknuten]] på {{nowrap|681 moh.}} regnes imidlertid som toppen med den flotteste utsikten. Derfra er det fritt utsyn mot både [[Norefjell]], Krøderen og Tyrifjorden. Innenfor Høg-Holleia ligger det en rekke småvann og myrer, og det er her man finner kilden til [[Henåavassdraget]]. Henåavassdraget har et nedbørfelt på cirka 113,96&nbsp;km².

=== Verneområder, innsjøer og elver ===
På Holleia finner man en rekke små innsjøer, tjern, [[myr]]er og små [[vassdrag]]. [[Væleren]] (212 moh.) er det største vannet og har flere øyer, som inngår i [[Væleren biotopvernområde]]. Vannet er dessuten drikkevannskilde for [[Tyristrand]], hvorfra det går bilvei (bomvei). Før du kommer til avkjøringen til Væleren passerer du dessuten [[Solbergtjern naturreservat]]. Kjører du forbi avkjøringen til Væleren kommer du også inn til [[Grytingen]] (230 moh.). Til [[Skjærsjøen (Holleia)|Skjærsjøen]] (273 moh.) og [[Aklangen (Holleia)|Aklangen]] (273 moh.) er det adkomst via bomvei (bomavgift) fra [[Ask (Ringerike)|Ask]]. Veien går helt inn til Asksetera. Det største vassdraget er [[Henåa]], som renner ut vest i Tyrifjorden ved [[Nakkerud]]. Ved Tyristrand renner dessuten [[Skjærdalselva]] (tidligere kjent som ''Skjerva'') ut. Skjærdalselva er hovedelva i [[Skjærdalsvassdraget]], som har et nedbørsfelt på cirka {{nowrap|81 km²}}. Vassdragene i Holleia ble i 1973 vernet mot kraftutbygging i [[Verneplan I for vassdrag]].<ref name="verneplan"/>

=== Botaniske særegenheter ===
På et dekar stort område, omkring 300 meter øst for [[Grautåsvollen]] i [[Liamarka]] (Modum), vokser det hvit [[tyttebær]] (''Vaccinium vitis-idaea''). [[Botaniker]] [[Finn Wischmann]] ( [[Botanisk museum (Oslo)|Botanisk museum]] og [[Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo|Naturhistorisk museum]] ved [[Universitetet i Oslo]]), som var ekspert på planter, hevdet at han aldri hadde sett hvit tyttebær før, men han hadde hørt om forekomster andre steder, men da bare om en enkelt plante med fire-fem bær. Forekomsten i Holleia er derfor enestående i landssammenheng. Bæra skal smake som vanlig tyttebær.

«Bakkevollmasta» ved [[Bakkevoll]] ([[Morudmarka]]) skal være Holleias største furu. Fagfolk har anslått den til nærmere 12 m³. Navnet har sammenheng med at stammen er kvistfri opp til nærmere 20 meter, med minimal avsmalning. Alderen er ukjent, men man tror den kan ha spiret på 1500-tallet. «Kjerstigrana» øst for [[Nakkerudvollen]] er ei kjempegran på omkring 11 m³. Den er fortsatt i god vekst. «Haukelibresken» er en av Norges aller største [[einer]]e (lokalt kalt ''bresk'') og står i lia sørøst for [[Bjoretjern]]. Den er omkring 160 år gammel, cirka 13 m høy og omkring 30&nbsp;cm i diameter. Den minner om ei vridd furu og er skeiv. «Huldreselja» er ei [[selje (tre)|kjempeselje]] det må tre mann til for å favne om. Den står på [[Bråtavollen]] og er en severdighet både på grunn av størrelsen og fordi den botaniske sjeldenheten [[flogrogn]] vokser i ei kløft på selja, tre meter over bakken.

=== Kulturminner ===
Over hele Holleia er det funnet bevis for utstrakt jakt- og fiskevirksomhet gjennom århundrer. Ved [[Bråtavollen]], [[Hesjevollen]] og [[Granavollen]] er det funnet gamle [[offergrop]]er hugget ut i fjellet. I [[hedenskap|hedensk tid]] var det vanlig å ofre til gudene før jakten tok til.

På Holleia finner man også en rekke [[kulturminne]]r, blant annet fra [[gruve]]driften etter [[kobber]], [[kobolt]] og [[nikkel]] i [[periode]]n [[1688]]&ndash;[[1920]]. [[Ringerikes Nikkelverk]] (i drift [[1849]]&ndash;[[1920]]) på Tyristrand ble i sin tid tuftet på denne virksomheten.

Det har dessuten vært [[seter]]drift på Holleia siden [[1400-tallet]], og en rekke navn bærer fortsatt preg av dette. Dette er typisk navn som ender på -seter eller -voll/-vollen. På Hesjevollen, nord for [[Kløftefoss]], setret ''Karen Kittilsbråten'' frem til ut i [[1950-åra]].