Redigerer Hiv og aids i Afrika (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Hvorfor er Afrika så hardt rammet i forhold til andre deler av verden? Også her er svaret sammensatt. Tre forhold spiller imidlertid avgjørende inn:

*Hiv har sin opprinnelse i Afrika og hadde hatt lang tid på å spre seg før epidemien nådde andre deler av verden, og uten at virusets eksistens var kjent. På [[1970-tallet]] ble det rapportert om et økende antall tilfeller med opportunistiske infeksjoner (dvs. aids), men uten at de påkalte forskernes interesse. I stedet ble det forklart som del av det generelle sykdomsbilde som preger fattige land.
*Hiv har i Afrika etablert seg i de store befolkningsgruppene og ikke bare i de mer marginale risikogruppene, som i andre deler av verden. Når en epidemi først er etablert i større populasjoner, vil utbredelsen av smitten nødvendigvis også eskalere. 
*Høy forekomst av andre [[infeksjon]]ssykdommer, som [[malaria]], [[tuberkulose]] og den pågående [[Koronaviruspandemien|COVID-19]] pandemien, mindre graverende infeksjonssykdommer som ikke blir behandlet, gjør smitterisikoen ved eksponering mot hiv betydelig høyere. 

=== Bruk av kondom ===
Kondomer blir i dag regnet som det fremste våpenet i kampen mot aids og andre [[kjønnssykdom]]mer. [[Den katolske kirke]] har imidlertid tatt til orde for at å fremme kondombruk leder til økt risikoadferd. Den katolske kirke er anklaget for å være det største hinderet for å gjennomføre effektive tiltak mot hivepidemien. Det er imidlertid i de land der den katolske kirke står relativt svakest at hiv har størst utbredelse, som i det sørlige Afrika, der [[protestantisme|protestantisk]] kristendom er dominerende. [[Uganda]], der den katolske kirke står sterkt, er det eneste land som har lykkes med nasjonale tiltak mot hiv/aids og hvor hivprevalensen har gått tilbake.<ref>http://pop.org/20070917758/hivaids-western-failure-and-ugandan-success</ref> (UN 2004).

=== Myndighetenes innsats ===
De hardt rammede befolkningene har heller ikke lagt press på myndighetene for å prioritere kampen mot aids. [[Fatalisme|Fatalistiske]] og tabubelagte holdninger preger statlige helsemyndigheters tilnærming til problemet i samme grad som hos folk flest. Spesielt tragiske konsekvenser har dette hatt i Sør-Afrika. Men selv der hvor tiltak gjøres, vil man ha store problemer med gjennomføringen pga. manglende medisinsk infrastruktur, manglende intellektuelle og økonomiske ressurser, manglende tilgang til den kostbare [[laboratorium|laboratorieteknologi]] som er påkrevd for å drive effektiv testing og smitteoppsporing. (Caldwell 2000).