Redigerer Historisk materialisme (avsnitt)

=== Produksjonsforhold, produktivkrefter og revolusjon ===

Sitatet fortsetter videre:
{{Sitat|
På et visst trinn i sin utvikling kommer samfunnets materielle produktivkrefter i motsetning til de foreliggende produksjonsforhold eller – hva som bare er et juridisk uttrykk for det samme – til de eiendomsforhold som de til da hadde beveget seg innenfor.

Fra å være utviklingsformer for produktivkreftene forandrer disse forhold seg til lenker for dem. Det inntrer da en epoke med sosial revolusjon. Med forandringen av det økonomiske grunnlag skjer det en langsommere eller hurtigere omveltning i hele den veldige overbygningen. Når en betrakter slike omveltninger, må en alltid skjelne mellom den materielle omveltning i de økonomiske produksjonshetingelser, som kan konstateres med naturvitenskapelig nøyaktighet, og de juridiske, politiske, religiøse, kunstneriske eller filosofiske, kort sagt ideologiske former, i hvilke menneskene blir seg denne konflikten bevisst og utkjemper den. Like lite som en bedømmer et menneske etter hva det mener om seg selv, likeså lite kan en bedømme en slik omveltningsepoke ut fra dens egen bevissthet, men må tvert om forklare denne bevissthet ut fra motsetningene i det materielle liv, ut fra den foreliggende konflikt mellom samfunnsmessige produktivkrefter og produksjonsforhold ... I store trekk kan en betegne den asiatiske, den antikke, den føydale og den moderne borgerlige produksjonsmåte som fremadskridende epoker i den økonomiske samfunnsformasjon.|Karl Marx, Forord til kritikken av sosialøkonomien, i Pax Forlag "Skrifter om den materialistiske historieoppfatning" s. 216-217}}

Produksjonsforholdene sees her i sammenheng med [[produktivkreftenes]] utvikling. Produktivkreftene – altså vår dyktighet i produksjonen, teknologien etc. – utvikler seg i et raskere tempo enn produksjonsforholdene. På et visst punkt i utviklingen, har produksjonsnivået utviklet seg slik at det ikke lengre står i et samsvarsforhold med hvordan produksjonsforholdene er. Ta for eksempel økende grad av lønnsarbeid og vareproduksjon i en føydal økoonomi. [[Føydalismen]] sin økonomiske struktur er ikke egnet for en kapitalistisk vareproduksjon, og vil hemme produktivitetsutviklingen. Men ved en kapitalistisk utvikling løses motsigelsen og produktivkreftene får anledning til videre utvikling. Således er motsigelsen mellom produktivkrefter og produksjonsforhold forløperen til en revolusjonær forandring av produksjonsforholdet fra et historisk lavere, til et historisk høyere stadium.<ref>Marx Engels Leksikon, s. 190-192 (Marxist Forlag: 2010)</ref> I kapitalismen er denne motsigelsen å forstå som produksjonens samfunnsmessige karakter. I kapitalistisk produksjon kreves et helt samfunn som en følge av arbeidsdelingen, produksjon av sko forutsetter produksjon av arbeidsredskaper, tekstil etc. Produksjonen er i overveiende grad samfunnsmessig. På en annen side er samtidig eierskapet og kontrollen av den produktive sfære besatt av en i sammenhengen forsvinnende liten elite. Den er privatkapitalistisk. Dette er et uttrykk for, hevder marxistene, at samfunnets produktivkrefter er utviklet på et vis som fordrer en revolusjonering av produksjonsforholdet, noe som bekreftes ved b.la kapitalistiske kriser.