Redigerer Historia Brittonum (avsnitt)

== Tilknytningen til kong Arthur ==
''Historia Brittonum'' har fått oppmerksomhet for dens rolle i å påvirke [[legende]]ne og [[myte]]ne som omgir [[Arthur av britene|kong Arthur]]. Denne historien er kilden til flere fortellinger som har blitt gjentatt og forsterket av senere forfattere

===Vortigern ===
Historien om [[Vortigern]] som tillot [[sakserne]] å bosette seg på øya Britannia i bytte for hånden til [[Hengest av Kent|Hengest]]s datter.<ref>[http://en.wikisource.org/wiki/History_of_the_Britons#2.31 Kapittel 31-38].</ref>

=== Ambrosius ===
Vortigern forsøkte å bygge et festning i nærheten av [[Snowdon]] kalt [[Dinas Emrys]], men konstruksjonen av denne var ikke kronet med hell. I et forsøk på å løse dette problemet møter han [[Ambrosius Aurelianus|Aurelius Ambrosius]] som [[Geoffrey av Monmouth]] i sin gjenfortelling av denne fortellingen identifiserer med [[Merlin]].<ref>[http://en.wikisource.org/wiki/History_of_the_Britons#2.40 Kapittel 40-42].</ref>

=== Arthurs kamper ===
[[Fil:Boys King Arthur - N. C. Wyeth - p162.jpg|thumb|Illustrasjon fra ''The Boy's King Arthur'': Sir Lamorak faller.]]Hva som synes å være et sammendrag av et dikt blir 12 kamper som Arthur utkjempet, noen som opplagt ikke er blitt riktig identifisert med ham (kapittel 56):

:''«Det var så at Arhur, med alle Britannias konger og militære styrker, kjempet mot sakserne. Og selv om det var mange andre adelige enn ham selv ble han tolv ganger valgt som deres leder, og var like ofte seierherre. Det første slaget hvor han var med var ved munningen av elven Glein. Det andre, tredje, fjerde, og femte var ved en annen elv som britonene kalte for Dubglas og så lå i området Linnuis. Det sjette var ved elven Bassas. Det syvende i skogen Celidon som britonene kalte Cat Coit Celidon. Det åttende var i nærheten av festningen Gurnion og hvor Arthur bar bildet av Den hellige moder, Guds mor, på sine skuldre, og gjennom kraften til vår Herre Jesus Kristus, og den hellige Maria, ble sakserne jagd på flukt, og han forfulgte dem hele dagen og slaktet dem ned i store mengder. Det niende var Byen til Legionen, som er kalt for Cair Leon. Det tiende var ved bredden av elven Tribruit. Det ellevte var på fjellet Breguoin og som vi kaller for Cat Breguoin. Det tolvte var den vanskeligste kampen da Arthur gjennomboret bakken ved Badon. I dette sammenstøtet ble ni hundre og førti menn felt av hans hånd alene, ingen andre enn Herren tilbød ham støtte. I alle disse sammenstøtene var britonene suksessfulle. For ingen styrke kan stå imot viljen til Den allmektige.»''

De fleste av disse kampstedene kan ikke bli identifisert. «Coit Celidon» har blitt antatt å være den store skogen som en gang dekket de sørlige innlandet i [[Skottland]]. Festningen Gurnion er noen ganger blitt foreslått å være [[Winchester (England)|Winchester]]. «Byen til Legionen», Cair Leon, er blitt identifisert med henholdsvis [[Chester]], [[Caerleon]], eller [[York]]. «Breguoin» kan bli oversatt til norsk som «Hvite åskam» og kan derfor være White Peak i [[Derbyshire]]. Det har også blitt identifisert som [[Bremenium]]. «Badon» har blitt identifisert med mange forskjellige steder i Britannia.

=== Underverker ===
''Historia Brittonum'' inneholder også en liste med underverker i en seksjon kjent som «de mirabilibus britanniae». Flere av disse er knyttet til kong Arthur (kapittel 73):

:''«Det er et annet underverk i området som er kalt for Buelt. Det er en stabel med stein der og en stein plassert over haugen med avtrykket av en hundelabb i den. Da Cabal, som var hunden til Arthur, jaktet på bjørnen Troynt satte han av sitt trykk i steinen og etterpå samlet Arthur en steinhaug under steinen med avtrykket fra hans hund, og den er kalt for Carn Cabal. Og menn har kommet og fjernet stein for hånd for en hel dags lengde og natt, og på den nesten dagen er det funnet på toppen av haugen.''»

:''«Det er et underverk i området som er kalt for Ercing. En grav finnes her ved siden av en kilde som er kalt for Licat Amr; og navnet på den mann som lagt i graven var således Amr. Han var sønn av Arthur, og Arthur selv drepte og gravla han på det stedet. Og menn kom og målte graven og fant den noen ganger seks fot lang i lengde og noen ganger ni, for andre gang vil du ikke finne at den har den samme lengden, og jeg har selv undersøkt dette.»''

Seksjonene med disse fortellingene er tilstede i Harleian-manuskriptet, men ikke i alle de øvrige utgavene.