Redigerer Hispaniola (avsnitt)

=== Før-colombiansk tid ===
[[Fil:Pictografia igneri.jpg|thumb|]]
Pomier-grottene er en serie på 55 grotter som ligger nord for San Cristóbal i Den dominikanske republikk. De inneholder den største samlingen av 2000 år gammel bergkunst i Karibia; den har først og fremst blitt laget av taíno-folket, men noe av denne bergkunsten skriver seg fra det karibiske folket og igneri-folket.{{tr}}

Øya ble først bosatt av folk som kom dit fra fastlandet for rundt 6000 eller 7000 år siden. Den første urfolksgruppen på øya Hispaniola var taíno-folket. Arawak-stammen oppsto i Orinoco-deltaet, og spredte seg fra det som nå er Venezuela. De ankom Hispaniola rundt 1200 e.Kr. Hvert samfunn på øya var et lite uavhengig kongedømme med en bly kjent som en [[cacique]]. I 1492, som regnes som toppen av Taíno, var det fem forskjellige riker på øya, Jaragua, Higuey (Caisimú), Magua (Huevo), Ciguayos (Cayabo eller Maguana) og Marien (Bainoa). Mange distinkte Taíno-språk eksisterte også i denne tidsperioden. Det er fortsatt heftig debatt om befolkningen av Taíno-folk på øya Hispaniola i 1492, men estimater varierer fra ikke mer enn noen få titusener, ifølge en genetisk analyse fra 2020, til opp mot 750.000.{{tr}}

Et Taíno-hjem besto av en sirkulær bygning med vevd halm og palmeblader som dekke. De fleste individer sov i moderne hengekøyer, men gressbed ble også brukt. Cacique levde i en annen struktur med større rektangulære vegger og en veranda. Landsbyen Taíno hadde også en flat bane som ble brukt til ballspill og festivaler. Religiøst sett var Taíno-folket polyteister, og gudene deres ble kalt Zemí. Religiøs tilbedelse og dans var vanlig, og medisinmenn eller prester konsulterte også Zemí for råd i offentlige seremonier.{{tr}}

For mat var Taíno avhengig av kjøtt og fisk som en primær kilde for protein; noen små pattedyr på øya ble jaktet, inkludert rotter, men ender, skilpadder, slanger og flaggermus var en vanlig matkilde. Taínoene stolte også på jordbruk som en primær matkilde. Urbefolkningen i Hispaniola dyrket avlinger i en conuco, som er en stor haug fullpakket med blader og faste avlinger for å forhindre erosjon. Noen vanlige landbruksvarer var kassava, mais, squash, bønner, paprika, peanøtter, bomull og tobakk, som ble brukt som et aspekt av sosialt liv og religiøse seremonier.{{tr}}

[[Fil:Copia de Cacicazgos de la Hispaniola.png|thumb|Høvdinger (Høvdingedømmer områder) i Hispaniola]]

Taíno-folket reiste ofte og brukte hule kanoer med åreårer når de var på vannet for fiske eller for migrasjonsformål, og oppover 100 mennesker kunne passe inn i en enkelt kano. Taíno kom ofte i kontakt med kariberne, en annen urfolksstamme. Taíno-folket måtte forsvare seg ved å bruke piler og buer med forgiftede spisser og noen krigsklubber. Da Columbus landet på Hispaniola, ønsket mange Taíno-ledere beskyttelse fra karibene.{{tr}}