Redigerer Hermann von Oppeln-Bronikowski (avsnitt)

=== Virke i det militære ===
Oppeln-Bronikowski tjenestegjorde etter [[første verdenskrig]]s utbrudd som frontoffiser i [[Frankrike]]. Etter krigen var han fra 1920 [[kavaleri]]-offiser i [[Reichswehr]].

Ved utbruddet av [[annen verdenskrig]] ([[1939]]) var han kommandør for en rekognoseringsavdeling som rykket inn i [[Polen]], og fra [[1941]] til [[1945]] var han stridsvognskommandør i [[Wehrmacht]].

Etter å ha blitt såret i 1943 på Østfronten og påfølgende lasarettopphold ble Oppeln-Bronikowski i 1944 kommandør i Panzer-Regiment 100 i [[21. Panzer-Division (Wehrmacht)|21. Panzer-Division]] i [[Normandie]]. Von Oppeln anførte et motangrep med sine stridsvogner mot de invaderende styrker umiddelbart etter [[D-dagen]], og ble fortalt av sin overordnede at dersom de ikke klarte å kaste britene tilbake til havs, ville krigen være tapt. Noen av hans tanks klarte å nå frem til kysten, men de måtts kort etter trekke seg tilbake, slik at motangrepet slo feil..<ref>{{Cite web|url=https://www.iwm.org.uk/history/the-german-response-to-d-day|title = The German Response to D-Day}}</ref> 

I var han 1945 kommandør i [[20. Panzer-Division (Wehrmacht)|20. Panzer-Division]] ved kampene i [[Schlesien]]. Han ble forfremmet til generalmajor den 30. januar. I april 1945 startet han med sine enheter under [[slaget ved Bautzen 1945|slaget ved Bautzen]] en vellykket avlastningsoffensiv og gjenerobret [[Bautzen]], som var blitt delvis inntatt av sovjeterne. 

Etter kapitulasjonen 8. mai 1945 kom han først i amerikansk og så i britisk krigsfangenskap, en del av tiden i [[Internierungslager Staumühle]], frem til han ble frigitt den 4. juli 1947.

Han var en av dem som [[Cornelius Ryan]]s intervjuwt da han forberedte sin bok ''[[The Longest Day (bok)|The Longest Day]]'' om landgangene i Normandie. 

Etter krigen var han sivil rådgiver for oppbyggingen av [[Bundeswehr]].

Han døde av hjerteslag i 1966.