Redigerer Hermann Göring (avsnitt)

== Etter maktovertagelsen i 1933 ==
[[Fil:Gustavgoring1939.JPG|miniatyr|Møtet mellom Hermann Göring og den svenske prins [[Gustav Adolf av Sverige, hertug av Västerbotten|Gustaf Adolf]] og kong [[Gustav V]] i [[Berlin]] 1939 er uttrykk for den svenske tyskvennligheten før og under [[andre verdenskrig]]. Göring var gift med den svenske adelsdamen Karin von Kantzow fra 1922 til hun døde i 1931.]]
[[Fil:Carta Göring.JPG|miniatyr|Brev fra Göring til [[Reinhard Heydrich]] datert juli 1941 der Göring lover all støtte til ''Endlösung der Judenfrage'' («den endelige løsningen på [[jødespørsmålet]]»). Heydrich var rikssikkerhetssjef og en av hovedmennene bak [[holocaust]].]]

Etter Hitlers maktovertagelse i Tyskland i 1933 ble Göring utnevnt til luftfartsminister. Han ble også utnevnt til riksskogmester og riksjegermester. Andre titler inkluderte riksmarskalk, ministerpresident og innenriksminister i [[Preussen]]. Han var sentral i arbeidet med [[Anschluss]], men Hitler mente han gikk bak hans rygg ved [[Münchenforliket]], og Görings posisjon ble fra da av mindre sentral. Göring var imidlertid en livsnyter som likte å smykke seg med fine titler og flotte uniformer. Han var også særdeles ærekjær. Mange regnet Göring lenge som nummer to i Tyskland, etter Hitler.

Ifølge Nürnberg-dommen etter krigen var det Göring som utviklet [[Gestapo]] og som etablerte de første [[konsentrasjonsleir]]ene. Før Tyskland tok kontroll over [[Bøhmen]]-[[Mähren]] i 1939 truet han president [[Emil Hácha]] med å bombe Praha, noe han innrømmet ved rettsoppgjøret etter krigen.<ref name="current" />

Göring giftet seg på nytt i 1935 med skuespillerinnen [[Emmy Sonnemann]]. Sammen fikk de datteren Edda (født i 1938).

Göring var sentral under [[de lange knivers natt]] og hadde ansvaret for utrenskningene i [[Berlin]]. Dagen etter angrepet på [[Nederland]] og [[Belgia]] besøkte en svensk delegasjon Göring i anledning av situasjonen i [[Narvik]]. Han snakket åpent om general [[Eduard Dietl]]s problemer og prøvde å true dem til å la Tyskland sende våpen og ammunisjon gjennom Sverige til Narvik. Diplomaten [[Gunnar Hägglöf]] refererte at Göring sa: «De, herr Hägglöf, er en uforbederlig jurist og diplomat. De skjønner ingenting av folkenes store skjebnespørsmål», avsluttet med et knyttneveslag i bordet. Om Görings fremtreden sa han: «Göring (...) skrek, var påvirket av morfin, stinket [[parfyme]], hadde like mange smykker som en fornem, gammel enke og var sminket som et gammelt ludder.»<ref>Staffan Thorsell: ''Mein lieber Reichskanzler!'', forlaget Versal, Oslo 2007, ISBN 978-82-8188-020-7</ref>

I en [[radio]]tale 5. oktober 1942 sa han: 
:«''En ting skal du vite, du tyske folk: Hvis vi taper krigen, blir du utslettet. Jøden med sitt uutslukkelige hat står bak denne utslettelsestanken, og hvis det tyske folket taper krigen, blir den neste regenten en jøde. Og hva jøde vil si, burde dere vite. (...) Denne krigen er ikke andre verdenskrig, den er den store [[rase]]krigen. (...) La bare jøden sette på seg forskjellige masker, vi kjenner ham uansett igjen på snyteskaftet. Jøden står bak alt, og det er han som har utfordret oss til kamp på død og fordervelse.''»<ref>Peter Longerich: ''Dette visste vi ikke noe om!'', forlaget Historie og Kultur, Oslo 2007</ref>

Etter at krigslykken snudde, falt Göring gradvis mer i unåde. Blant annet skyldtes det hans katastrofale strategier under [[slaget om Storbritannia]] i 1940. Dessuten hadde Göring vært en forkjemper for [[Messerschmitt Bf 110]] jagerflyet som viste seg å være underlegent de mindre jagerflyene. Hitler betraktet Göring som feig, lat og korrumpert av sin overdådige, usunne livsstil og morfinmisbruket.

Göring hadde også et stort ansvar for de tyske tapene i [[slaget om Stalingrad]], da han og [[Wolfram von Richthofen]], fetter til «den røde baron» [[Manfred von Richthofen]], garanterte for opprettelsen av en luftbro som skulle sikre forsyningene til den kjempende tyske hær. Ammunisjon og matvarer som ble fløyet inn, var på sitt beste oppe i førti tonn daglig, om lag 15 % av dagsbehovet.<ref>Guido Knopp: ''Hitlers krigere'' (s. 212), forlaget Historie & kultur, Oslo 2008, ISBN 978-82-92870-06-8</ref> I [[Erich von Manstein]]s dagboksnotat 24. november 1942 står anført at «etterforsyningen av 6. armé gjennom luften for tiden dekker en tiendedel av dagsbehovet for ammunisjon og drivstoff, forutsatt at det i det hele tatt er mulig å fly».<ref>Guido Knopp: ''Hitlers krigere'' (s. 157)</ref>

I 1941 hadde Hitler bestemt at Göring skulle etterfølge ham som Tysklands fører, dersom Hitler skulle dø eller på annen måte bli satt ut av spill. Da Hitler ble værende i det beleirede Berlin mot slutten av april [[1945]], sendte Göring følgende [[telegram]] til Hitler der han minnet føreren om denne avtalen:

:''«Min Fører! Er De, i betraktning av Deres beslutning om å bli i Festning Berlin, enig i at jeg umiddelbart overtar den totale ledelse av Riket, med full handlefrihet innenlands og utenlands, som Deres etterfølger? Hvis intet svar er mottatt innen klokken 22.00 i kveld, vil jeg gå ut fra at De har mistet Deres handlefrihet, og jeg vil da handle til beste for vårt land og vårt folk. De vet hva jeg føler for Dem i denne alvorligste stund i mitt liv. Jeg mangler ord for å uttrykke det jeg føler. Måtte Gud beskytte Dem og bringe Dem hit.''
:''Deres hengivne, Hermann Göring»''

[[Martin Bormann]] lyktes i å overbevise Hitler om at dette var et forsøk av Göring på å avsette ham som fører.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/60610521|tittel=Meldingen fikk Hitler til å rase. Nå er telegrammet solgt for 450 000|besøksdato=2020-03-12|forfattere=|dato=2015-07-11|fornavn=Fredrik Økstad|etternavn=Sandberg|språk=no|verk=Dagbladet.no|forlag=|sitat=Hitler befant seg på dette tidspunktet (23. april 1945) i en bunker i Berlin, og det var bare et tidsspørsmål før russiske soldater hadde tatt over byen. Føreren mente telegrammet som Göring sendte var et forsøk på å overta makta. Adolf Hitlers personlige sekretær og partisekretær i NSDAP, Martin Borman, var med å overbevise føreren om dette.}}</ref> En rasende Hitler beordret Göring arrestert for høyforræderi og fratatt alle stillinger, verv og utmerkelser.<ref name="Fest">{{ Kilde bok | forfatter = Fest, Joachim C. | utgivelsesår = 1972 | tittel = Det Tredje rikes ansikt: et totalitært regimes profiler | isbn = 8205052921 | isbn = 8205052948 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011708017 | side = }}</ref>

Göring bygget et stort og fasjonabelt jaktslott mellom Großdöllner See og Wuckersee i [[Brandenburg]], 85 [[km]] nordøst for [[Berlin]] som han ga navnet ''Carinhall'' etter sin første hustru. Byggingen begynte i 1933 og fortsatte hele krigen, og han hadde store planer for videre utvidelser. På slottet samlet han plyndrede skatter fra okkuperte lands [[museum|museer]] og brukte stedet som representasjonssted for å imponere gjester. I april 1945 sprengte Göring slottet for at skattene ikke skulle falle i hendene på sovjetiske styrker.