Redigerer Herman Wedel-Jarlsberg (avsnitt)

== Virke ==
[[Fil:Wedel-Jarlsberg monument.JPG|mini|Wedel-Jarlsberg-monumentet på [[Dronningberget]] på Bygdøy i Oslo er utført av billedhugger [[Hans Michelsen]] 1845.]]
I 1806 ble han utnevnt til [[amtmann]] i [[Buskerud amt|Buskerud]], et embete han hadde fram til 1813. Da Danmark-Norge kom i [[Krigen med Sverige 1808-1809|krig]] både med [[Sverige]] og [[Storbritannia]], ble forbindelsen mellom tvillingrikene brutt, og forsyningssituasjonen i Norge ble prekær. Wedel fikk i oppdrag å sikre kornforsyningene til Norge og foretok i den forbindelse flere farefulle reiser til Danmark. I 1808 ble han medlem av den norske [[regjeringskommisjonen]] under ledelse av prins [[Christian August]].

I 1809 tok han initiativet til å stifte [[Selskabet for Norges Vel]] sammen med [[Jakob Rosted]] og [[Hans Arentz]]. Etter farens død i [[1811]] arvet han grevskapet [[Jarlsberg (gods)|Jarlsberg]] ved Tønsberg. Under krigen mot Sverige dannet og ledet han et eget [[frikorps]].

I [[1822]] ble han stilt for [[Riksrett (Norge)|riksrett]] på grunn av et statslån tatt opp i [[Berlin]] hos bankhuset ''Gebrüder Benecke'', men ble frikjent. Han trakk seg deretter tilbake til sitt gods [[Jarlsberg (gods)|Jarlsberg]] ved [[Tønsberg]]. I 1824 ble greven eier av jernverkene etter [[Peder Anker]], som da besto av [[Bærums Verk (bedrift)|Bærums Verk]], Fossum, Maridalen, [[Hakadals Verk]] og [[Moss Jernverk]]. Ved hans død i 1840 ble driften av jernverkene overtatt av sønnen, baron [[Harald Wedel Jarlsberg]].

Wedel ble den 11. mai 1825 utnevnt på Stockholm slott til ridder av den svenske [[Serafimerordenen]], og i 1839 tildelt samme orden «med briljanter».<ref>Per Nordenvall: ''Kungliga Serafimerorden 1748-1998'', Stockholm 1998, side 234-235</ref> Hans ridderplate med [[slektsvåpen]]et henger i [[Riddarholmskyrkan]], Stockholm.

Herman Wedel Jarlsberg var innvalgt på [[Stortinget]] fra 1824 til 1830, og Stortingets president 1824, 1827, 1828 og 1830. Han var første [[finansminister]] etter oppløsningen av [[Regjeringsrådet/statsrådet i 1814]] og i to perioder til 1822, i samme periode var svigerfaren Peder Anker statsminister. Wedel bygget blant annet opp Norges Bank og statsapparatet i Norge ble i stor grad utformet etter hans modell.<ref name="Carl Emil Vogt i 2014">Carl Emil Vogt i ''Klassekampen'' 6. oktober 2014. s.24.</ref> Han ble i [[1836]] utnevnt til [[stattholder]] i Norge med fullmakt som [[visekonge]].

Den engelske presten Richard Carter Smith besøkte «visekongen» på Bogstad i 1838 og gir denne beskrivelsen:
{{Sitat|Greven er levende opptatt av alt som skjer, og han lar ingen anledning gå fra seg til å skaffe seg informasjon: ingen utlending som kan gi opplysninger av interesse slipper unna. Greven er ca. 55 år gammel, men ser meget eldre ut da han er svært merket av giktens herjinger, og han har arbeidet hardt hele sitt liv. Han ble utdannet som diplomat i ni år under den danske minister Zimmermann. Senere har han alltid vært aktivt engasjert i norsk og dansk politikk, og han regnes nå som den dyktigste politiker i disse landene. Grev Wedel er kort og tettbygd, med kraftige ansiktstrekk, buskete øyenbryn og store gjennomtrengende øyne. Han er veltalende og snakker på en livlig måte som vitner om stor originalitet og kunnskap. I England har han vært flere ganger og snakker språket flytende. (Det samme er tilfelle med fransk, tysk og svensk.) Han er sterkt knyttet til England. (...) Han var skarpsindig, klartenkt og full av informasjon. Grevens ansikt må ha vært vakkert i yngre år, med kraftige trekk og med meget intelligente øyne. Han snakket med stor takt, men med den utvungenhet som karakteriserer en overlegen intelligens.|Richard Carter Smith: ''Reise i Norge 1838''.<ref>Smith, Richard Carter: ''Reise i Norge 1838''. (Oversatt fra håndskrevet manuskript.) Universitetsforlaget 1976, s.83 og s.71.</ref>}}

I 1840 skulle Wedel til Tyskland på kurbad, for å unngå København, der [[Christian Frederik]] var blitt konge, reiste han via [[Ystad]] i Sverige. Wedel døde på denne turen til Tyskland.<ref>[[Andreas Skartveit]]: «Oss fiendar i mellom», ''Dag og Tid'', 6. juli 2012, s.18.</ref>

Grev Wedel var en av de 41 ledende norske borgere som bidro til å gjøre [[Liste over givere ved opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet|opprettelsen]] av Det Kongelige Frederiks Universitet ([[Universitetet i Oslo]]) mulig gjennom donasjoner.

=== Grunnloven og løsrivelse fra Danmark ===
Wedel mislikte Norges underordnete stilling i unionen med Danmark og arbeidet for en tilnærming til Sverige. Etter at den svenske adelen hadde avsatt [[Gustav IV Adolf]] i 1809, hadde han utstrakt hemmelig kontakt med Sverige om en mulig norsk-svensk union.<ref>[[Sverre Steen]], 1951, s. 12</ref> I utgangspunktet ønsket han en nordisk union under den dansk-norske kongen, men fikk ikke støtte for dette hos kong [[Frederik VI]]. Da prins [[Christian August]] ble valgt til svensk tronfølger under navnet ''Carl August'', sluttet Wedel seg til planene om en forening med Sverige under den fremtidige kongen, som var meget vel ansett i begge land. Men Carl Augusts uventede død i 1810 gjorde planen urealistisk.

Da kong Frederik VI ved [[freden i Kiel]] i [[1814]] avsto Norge til kongen av Sverige, gikk han som medlem av [[riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]] betinget inn for en forening med Sverige, og ble leder for [[unionspartiet]] i forsamlingen. På Eidsvoll var han også medlem av Konstitusjonskomiteen som arbeidet med sammenstilling av den nye grunnloven.

[[Morten Nordhagen Ottosen]] ved [[Universitetet i Oslo]] og professor Lee Sather fra [[USA]] mener at Wedel Jarlsberg høsten 1809 ville sulte nordmennene ihjel for å oppnå sine politiske mål.<ref>http://www.vg.no/rampelys/1814-2014/kronikk-wedel-jarlsberg-ville-sulte-nordmennene-i-hjel/a/10145274/</ref> Disse påstandene ble imøtegått av historikerne [[Carl Emil Vogt]], [[Bård Frydenlund]] og [[Øystein Rian]].<ref>{{Kilde www|url = http://www.vg.no/rampelys/1814-2014/kronikk-wedel-jarlsberg-som-quisling/a/10145278/|tittel = Wedel Jarlsberg som Quisling?|forfattere = Carl Emil Vogt|dato = 20.02.2014|forlag = VG}}</ref>

Ifølge Carl Emil Vogt ble løsrivelse fra Danmark knapt diskutert før 1814, med Wedel som et viktig unntak. Handelsblokaden fra 1807 skapte store problemer for Norge og i 1809 var det hungersnød. Wedel reiste til Danmark for å overbevise kongen om en egen politikk for Norge. Kongens likegyldighet til den håpløse situasjonen gjorde Wedel overbevist om at union med Sverige og løsrivelse fra Danmark var nødvendig, ifølge Vogt. Wedel innledet etter dette hemmelige samtaler med Sverige og fryktet flere ganger at forsøket på opprør mot kongen i København skulle bli avslørt.<ref name="Carl Emil Vogt i 2014"/>