Redigerer Herman Bang (avsnitt)

== Skjønnlitterært forfatterskap ==
Debutromanen '' [[Haabløse Slægter]] '' er tung av selvopplevd stoff. Den kan karakteriseres som en [[dekadanse]]roman, men er samtidig preget av [[naturalismen|naturalistisk]] [[determinisme]]. 

Under sine mange reiser kom han i kontakt med mennesker ved samfunnets yttergrenser, og disse møtene brukte han som stoff til novellene i samlingen ''Ekscentriske Noveller'' fra 1885. I disse novellene utvikler han en ny, [[impresjonisme|impresjonistisk]] skrivestil og scenisk framstillingsmåte, der han avstår fra å kommentere og resonnere over personenes handlinger, men viser dem fram i korte glimt og talende situasjoner. Den samme stilen viderefører han i samlingen ''Stille eksistenser'' fra 1886, som særlig kjennetegnes av en rekke inntrengende kvinneportretter.

Romanen ''Stuk'' kom i 1887, og skildrer et københavnerteater som blir ødelagt av direktørenes pengegriskhet og spekulasjonsiver. I ''Tine'' kommer han tilbake til Als og krigsnederlaget i 1864. Krigens påkjenninger ødelegger menneskenes moral, og det er kvinnene som må lide mest ved det.

Romanen'' [[Ludvigsbakke]] '' fra 1896 har et gjennomgangsmotiv hos Bang: kvinnen som gir seg bort i tillit og kjærlighet, men sviktes av mannen, som alltid har andre og utenforliggende motiver.

Samfunnets fiendtlige innstilling til homofili gjorde at Bang måtte omskrive erotikken i normalerotiske forhold i romanene sine. Dette skjer f.eks. i kunstnerromanen ''[[Mikaël]]'' fra 1904.

Bangs siste roman, ''De uden Fædreland'' fra 1906, tar utgangspunkt i erfaringene som omflakkende kunstner. Den handler om den omreisende fiolinvirtuosen som må se at han blir detronisert av den unge og vitale Jens Lund – et portrett av [[Johannes V. Jensen]].