Redigerer Heresi (avsnitt)

===Tidlige kristne heresier===

Prosessen med å fastlegge kristne dogmer begynte med [[St. Paulus]]' skrifter i [[Det nye testamente]]. Han advarer mot falske lærere, og presiserer en rekke trosmessige læresetninger. Tidlige angrep på heresi finner man også hos [[Tertullian]], [[Ireneus av Lyon]], [[Ignatius av Antiokia]] og [[Polykarp av Smyrna]]. Disse tidlige teologenes verker ledet fram mot definisjonene av dogmer som ble nedfelt i den [[nikenske trosbekjennelse]] ved [[konsilet i Nikea]] i [[325]].

Før kristendommen ble akseptert av [[Romerriket|romerske]] myndigheter var ble det hyppig rettet angrep fra en fraksjon av de kristne mot en annen, men ingen hadde maktmidler å bruke mot sine motstandere. Etter [[325]] hadde man både klarere definerte dogmer og keiserlig støtte. Det ble raskt klart at keiseren hadde en interesse av å undertrykke heresier, fordi de skapte uro i riket. Det utviklet seg derfor et samspill mellom kirkelige og verdslige myndigheter. Den første kjetter man vet ble henrettet var [[Priscillianus av Avila]]. Han ble henrettet etter ordre fra keiser [[Magnus Maximus]] i [[385]], til tross for protester fra [[biskop]]ene [[Ambrosius av Milano]] og [[Martin av Tours]].