Redigerer Henry Lawson (avsnitt)

=== Prosa og poesi ===
[[Fil:Archibald.jpg|thumb|[[J. F. Archibald]] (venstre), utgiver og redaktør av ''The Bulletin'', sammen med Henry Lawson]]
Henry Lawsons første publiserte dikt var «A Song of the Republic» som ble trykt i ''The Bulletin'', 1. oktober 1887; hans mor [[Republikaner|republikanske]] venner var en innflytelse. Dette ble fulgt av «The Wreck of the Derry Castle» og deretter «Golden Gully». Foran det førstnevnte diktet var det redaksjonelt notat:

{{Sitat|I utgivelsen av vedlagte dikt har hatt gleden av å hevde at forfatteren er en 17 år gammel gutt, en ung australier, som ennå har en ufullført utdannelse og tjener til sitt opphold under en del vanskeligheter som husmaler, en ungdom hvis poetisk geni her taler veltalende for seg selv.|}}

Notatet var ikke helt sannferdig. Faktisk var Lawson 20 år gammel, ikke 17.<ref name="DAB" />

I 1890-1891 arbeidet Lawson i [[Albany (Vest-Australia)|Albany]] i [[Vest-Australia]].<ref>Falkiner, Suzanne (1992): ''Wilderness'', s. 62</ref> Der mottok han et tilbud å skrive for ''Brisbane Boomerang'' i 1891, men det varte i kun rundt 7–8 måneder da avisen havnet i vanskeligheter. Han dro tilbake til Sydney og fortsatte å skrive for ''Bulletin'' som i 1892 betalte for en innlandstur hvor han opplevde de tøffe forholdene i tørkeutsatte New South Wales.<ref name="Elder 113">Elder, Bruce (2008): «In Lawson's Tracks», ''Griffith Review'' '''19''', s. 113</ref> Han arbeidet også som sjauer ved lagrene for ull ved Toorale Station.<ref>[http://www.abc.net.au/radionational/programs/perspective/toorale/3166428 «Toorale»]. ''Australian Broadcasting Corporation''. 1. desember 2008</ref> Erfaringene herfra var utgangspunktet for hans bidrag i den såkalte Bulletin-deabtten, og ble en kilde for mange av hans fortellinger i påfølgende år.<ref name="ADB" />

«Bulletin-debatten» var en berømt litterær meningsutveksling i ''The Bulletin'' i 1892-93 mellom flere australske forfattere, men hvor særlig Lawson og [[Banjo Paterson|Andrew Barton «Banjo» Paterson]] var framtredende. Paterson utga et lyrisk svar på Lawsons dikt kalt for «In Defense of the Bush». Lawson hadde anklaget forfatter som Paterson for å være «City Bushman», en australsk fornærmelse som kan oversettes til «urban friluftsmann». Paterson slo tilbake ved å hevde at Lawson syn på livet ute i bushen var full av «doom and gloom», ulykke og mørke. Det var ingen vinner i debatten, men den ble oppmerksomt fulgt av Australias lesende publikum og den styrket bushen, den australske villmarken, som en betydelig del av landets nasjonale identitet. Biografen Bruce Elder, som hadde fulgt Lawsons reiserute til fots mellom Hungerford og Bourke karakteriserte den som «den mest betydningsfulle fottur i australsk litterære historie» og at «det bekreftet alle hans fordommer om den australske bushen. Lawson hadde ingen romantiske illusjoner om en 'landsens idyll'.»<ref>Elder, Bruce (2008): «In Lawson's Tracks», ''Griffith Review'' '''19''', s. 95</ref> Hans syn på livet i ødemarken utenfor de australske byene var langt unna «den romantiske idyllen om stolte ryttere og vakre landskapsbilder som ble avbildet i poesien til Banjo Paterson».<ref>Elder, Bruce (2008): «In Lawson's Tracks», ''Griffith Review'' '''19''', s. 96</ref>

Lawsons mest vellykte samling med prosatekster er ''While the Billy Boils'', utgitt i [[1896]].<ref>Falkiner, Suzanne (1992): ''Wilderness'', s. 63</ref> I den «fortsatte han sine angrep på Paterson og romantikerne, og den samme prosessen praktisk talt gjenoppfant han den australske realisme».<ref name="Elder 113" /> Elder skrev at «han benyttet korte, skarpe setninger med et språk like så rått som [[Ernest Hemingway]] eller [[Raymond Carver]]. Med sparsomt med adjektiver og beskrivelser skåret-ned-til-beinet, skapte Lawson en stil og definerte australierne: tørt lakonisk, lidenskapelig opptatt av sosialt likhet og dypt menneskelige».<ref name="Elder 113" /> Det meste av hans arbeid fokuserte på den australske villmarken, slik som det øde «Past Carin'», og «The Drover's Wife» med dens «hjerteskjærende beskrivelse av tristhet og ensomhet» er betraktet som en av hans vakreste noveller.<ref name="Elder 113"/> Det er lest på skolene og har jevnlig blitt tilpasset teater og film.<ref>Wells, Rachel (17. mai 2005): [http://www.theage.com.au/news/Arts/Keeping-bush-ballads/2005/05/16/1116095902715.html «Keeping bush ballads alive and well»]. ''The Age''.</ref>

Lawson var standhaftig overbevist om at den litterære skissen, kjent som «the sketch», og hevdet at «skissefortellingen er den beste av de alle».<ref>Lawson, Henry (1984): «Three or Four Archibalds and the Writer» i: Cronin, Leonard: ''A fantasy of man: Henry Lawson complete works, 1901-1922''. Lansdowne. ISBN 0701818751. s. 987</ref> Lawsons fortelling om Jack Mitchell, ''On The Edge Of A Plain'', er hyppig sitert som en av de mest fullendte eksempler på skissefortellingen.<ref>Lawson, Henry (1986): «Introduction» av John Barnes, red. i: ''The Penguin Henry Lawson short stories''. Penguin. ISBN 0140092153. s. 11–12</ref>

Som de fleste australiere levde Lawson i en by, men han hadde mengder av erfaring av livet i ødemarken, faktisk er mange av hans fortellinger refleksjoner av hans erfaringer fra virkeligheten. I Sydney i 1898 var han et framtredende medlem av «Dawn and Dusk Club», en bohemisk klubb av forfattervenner som møttes for å drikke og snakke.