Redigerer Henrik Ibsen (avsnitt)

===Knud gifter seg med Marichen===

[[Fil:Altenburggården i Skien.jpg|miniatyr|Taket og et av vinduene til [[Altenburggården]] ses i midten av bildet. Altenburggården var [[Marichen Altenburg]]s barndomshjem, og Henrik Ibsen bodde der fra han var tre til han var åtte år]]
[[Fil:Venstoep Skien.jpg|miniatyr|Ibsen-familiens landsted på [[Venstøp]], dit familien flyttet i 1836 og der de bodde til 1843]]
I 1825 fikk Knud Ibsen borgerskap i Skien og etablerte selvstendig virksomhet som detalj- og trelasthandler med lillebroren [[Christopher Blom Paus]] som assistent. De to brødrene flyttet inn i [[Stockmanngården]], der de hadde forretning med utsalg av importerte viner og luksusvarer i første etasje, og drev eksport av tømmer sammen med sin fetter [[Diderik von Cappelen (1795–1866)|Diderik von Cappelen]]. 1. desember samme år giftet Knud seg med stefarens niese Marichen, som flyttet inn hos dem. Ekteskapet har blitt beskrevet som «et perfekt familiearrangement».<ref name="Templeton">Templeton, Joan (1997): ''Ibsen's women'', Cambridge University Press, s. 1ff.</ref> [[Jørgen Haave]] skriver at ekteskapet kan ha vært arrangert, men at det også kan ha gått helt av seg selv.<ref name=Haave /> Eldre Ibsenforskning har gjerne kalt ekteskapet et «nesten-incestuøst ekteskap»,<ref>Ferguson s. 280</ref> men Haave har påpekt at denne typen nære forbindelser var vanlig i borgerskapet i Skien på denne tiden og ikke spesielt unikt for Ibsens familie.<ref name="Haave" />

Knud og Marichen fikk seks barn: Johan Altenburg Ibsen (1826–1828), Henrik Johan Ibsen, Johan Andreas Ibsen (f. 1830), [[Hedvig Ibsen]] (f. 1831), Nicolai Alexander Ibsen (f. 1834) og [[Ole Paus Ibsen]] (f. 1835). Henrik ble oppkalt etter farfaren og kanskje også onkelen med samme navn; hans faddere var moren Marichen, tanten [[Mariane Paus]], skipsreder Ulrich Cudrio, skipskapteinene Hans Jacob Bakke og John Stenersen, og materialforvalter Jacob Boysen.

I 1830 overlot Marichens mor [[Hedevig Christine Paus|Hedevig]] Altenburggården og andre eiendommer til svigersønnen Knud, og Knud og Marichen flyttet inn med sine barn i 1831. I årene rundt 1830 var Knud Ibsen blant den rikeste prosenten i Skien; ved ligningen i 1833 var han f.eks. Skiens sekstende største skatteyter. I 1833 kjøpte han lystgården [[Venstøp|Erlands Venstøp]] (også kalt Ibsens Venstøp), med stor, representativ hovedbygning.