Redigerer Helios (avsnitt)

== Helios og Apollon ==
[[Fil:Mengs, Helios als Personifikation des Mittages.jpg|thumb|''Helios som personifiseringen av middag'' av [[Anton Raphael Mengs]] (merk at [[apollon]]iske trekk er fraværende i mytologien og gresk kunst, som mangelen av en solvogn.]]
[[Fil:0 Alexander-Helios Capitolini (1).JPG|thumb|Byste av [[Aleksander den store]] som et idealbilde av Helios (''[[Kapitolmuseene|Musei Capitolini]]'').]]
[[File:Musée Cinquantenaire Helios.jpg|thumb|Relieff av Helios med stråleglans og hestetrukket vogn (Musées royaux d'Art et d'Histoire, Brussel, Belgia)]]

Helios har [[Apollon]], lysets gud, som motstykke blant [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudene]]. Apollon har de individuelle, åndelige egenskapene som Helios mangler.<ref name="Hjortsø_29"/> Helios ble tidvis også identifisert med Apollon. [[Walter Burkert]] observerte at «Ulike navn kan referere til samme vesen, eller de kan være bevisst likestilt, som i tilfellet med Apollon og Helios.»<ref>Burkert (1982), s. 120.</ref> Hos [[Homer]] er Apollon klart identifisert som en annen, adskilt gud, en gud som kan spre pest og har en bue av sølv, ikke gull, og ingen trekk som solgud.

Den eldste sikre referansen til Apollon som identifisert med Helios, opptrer i de bevarte fragmentene av [[Evripides]]’ drama ''Faëton'' (ca. 420 f.Kr.) i en tale mot slutten (fr 781 N²) hvor Klymene, mor til Faëton klager over at Helios har ødelagt hennes barn, at Helios som menneskene med rette kaller Apollon (Apollon er her underforstått å bety Apollon «ødeleggeren»).

Ved [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk tid]] hadde Apollon blitt nært forbundet med solen i kulten. Foebos (gresk: Φοῖβος, «klart, skinnende»), den epitetet som oftest ble gitt til Apollon, ble senere benyttet av latinske poeter for den romerske solguden Sol. Identifikasjonen hadde blitt vanlig i filosofiske tekster og opptrer i skriftene til [[Parmenides]], [[Empedokles]], [[Plutark]] og [[Krates fra Theben]] og andre, foruten også i en del [[Orfisme|orfiske tekster]]. I teksten ''Katasterismoi'' (Καταστερισμοί, «Plasseringer blant stjernene»), tilskrevet en Pseudo-Eratosthenes, omtales [[Orfeus]] i seksjon 24: «Men etter å ha dratt ned til Hades grunnet sin hustru og etter han så hva som var der, fortsatte han ikke dyrkelsen av [[Dionysos]], som han var kjent for, men han mente at Helios var den største av alle guder, Helios som han også tiltalte som Apollon...»<ref>Kampakoglou, Alexandros; Novokhatko, Anna (2018): [https://books.google.no/books?id=UQNPDwAAQBAJ&pg=PA192&lpg=PA192&dq=Pseudo-Eratosthenes+%2B+Helios&source=bl&ots=-yVX3H59AT&sig=ACfU3U1RtfgYLJyWMMzy85F-oy7J17wtyw&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjNh8H8o6PgAhWFFiwKHb3VDUAQ6AEwBXoECAkQAQ#v=onepage&q=Pseudo-Eratosthenes%20%2B%20Helios&f=false ''Gaze, Vision, and Visuality in Ancient Greek Literature''], Walter de Gruyter GmbH & Co KG, s. 192</ref>

Klassisk latinske poeter benyttet også Phoebus som et tilnavn for solguden, hvorfra det ble en vanlig referanse i senere europeisk poesi til Phoebus og hans vogn som metafor for solen, men i særskilte instanser i myten er Apollon og Helios holdt adskilt. Solguden, sønn av Hyperion, med sin solvogn, skjønt ofte kalt Foebos («skinnende»), er ikke kalt Apollon, unntatt i målbevisste og utradisjonelle identifiseringer.<ref>O'Rourke Boyle, Marjorie (1991): ''Petrarch's genius: pentimento and prophecy''. University of California press. ISBN 978-0-520-07293-0.</ref> Til tross for disse identifiseringene ble Apollon aldri beskrevet av greske poeter som kjørende med solvognen slik som det ble vanlig blant latinske poeter. Derfor er Helios fortsatt kjent som solguden.