Redigerer
Heliogabalus
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Keiser == === Første år === [[Fil:Elagabalus Denarius Fortuna Head.png|thumb|left|upright|En [[denarius]] bestilt av Heliogabalus, med hans likhet.]] Heliogabalus og hans følge tilbrakte vinteren 218 i [[Bitynia]] ved [[Nikomedia]],<ref name="herodian-history-v-5"/> hvor keiserens religiøse tro for første gang framsto som et problem. Den samtidige historikeren [[Dio Cassius]] forslo at Gannys faktisk ble drept av den nye keiseren ettersom han forsøkte å tvinge Heliogabalus til å leve «i måtehold og forsiktighet». <ref name="dio-history-lxxx-6">Cassius Dio: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/80*.html#79-6 LXXX.6]</ref> For å hjelpe romerne til å tilpasse seg ideen om å ha en orientalsk prest som keiser, fikk Julia Maesa gjort et maleri av Heliogabalus i prestekappe, som ble sendt til Roma og hengt over en statue av gudinnen [[Victoria (mytologi)|Victoria]] i [[Curia Julia|senatets hus]].<ref name="herodian-history-v-5"/> Dette satt senatorene i en vanskelig situasjon, ved at de måtte gjøre ofringer til Heliogabalus hver gang de ofret til Victoria. Legionærene var forferdet over hans oppførsel og de begynte raskt angre på beslutningen om å støtte ham som keiser.<ref>''Augustan History'', Life of Elagabalus [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Elagabalus/1*.html#5 5]</ref> Mens Heliogabalus fortsatt var på reise til Roma, brøt det ut kortvarige opprør av [[Legio IV Scythica|fjerde legion]], utløst av [[Gellius Maximus]], og tredje legion, som selv hadde vært ansvarlig for å gjøre Heliogabalus til keiser, under kommando av senator [[Verus (senator)|Verus]].<ref name="dio-history-lxxx-7">Cassius Dio: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/80*.html#79-7 LXXX.7]</ref> Opprøret ble raskt slått ned og tredje legion ble oppløst.<ref>Zoonen, Lauren van (2005): [http://www.livius.org/he-hg/heliogabalus/heliogabalus2.html#Life1 «Heliogabalus»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/he-hg/heliogabalus/heliogabalus2.html#Life1 |date=20160609001539 }}, ''Livius.org''</ref> Da følget nådde fram til Roma høsten 219 ble Comazon og andre allierte av Julia Maesa og Heliogabalus gitt mektige og lukrative posisjoner, da til stor misnøye hos de senatorer som mente at de ikke var respektable nok.<ref name="herodian-history-v-7">Herodianus: ''Roman History'' [http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre507.html V.7] {{Wayback|url=http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre507.html |date=20070822223830 }}</ref> Etter at hans tid som pretorianerprefekt var over, kunne Comazon tjene som byprefekt av Roma tre ganger, og som romersk konsul to ganger.<ref name="dio-history-lxxx-4"/> Heliogabalus kom snart til å devaluere den romerske valuta. Han minsket sølvverdien av ''[[denarius]]'' fra 58 % til 46,5 % — den faktiske sølvvekten gikk ned fra 1.82 gram til 1.41 gram. Han inndro også ''[[antoninianus]]'' i løpet av denne perioden i Roma.<ref>[http://www.tulane.edu/~august/handouts/601cprin.htm Tulane University "Roman Currency of the Principate"] {{Wayback|url=http://www.tulane.edu/~august/handouts/601cprin.htm |date=20010210220413 }}</ref> Heliogabalus forsøkte å få sin antatte elsker, vognkjøreren Hierocles, erklært som ''[[Caesar (tittel)|cæsar]]''.<ref name="dio-history-lxxx-15">Dio Cassius: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/80*.html#79-15 LXXX.15]</ref> En annen påstått elsker, atleten Aurelius Zoticus, ble utpekt til den ikkeadministrative, men innflytelsesrike posisjonen som ''[[cubicularius]]''.<ref name="dio-history-lxxx-16">Dio Cassius: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/80*.html#79-16 LXXX.16]</ref> Hans tilbud om amnesti til det romerske lederskapet ble høyt verdsatt, skjønt juristen [[Gnaeus Domitius Annius Ulpianus|Ulpianus]] ble forvist.<ref>''Augustan History'', Life of Elagabalus [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Elagabalus/1*.html#16 16]</ref> Forholdet mellom Julia Maesa, Julia Soaemias, og Heliogabalus var godt i begynnelsen. Hans mor og bestemor ble de første kvinnene som fikk lov komme inn i senatet,<ref name="augusta-elagabalus-i-4">''Augustan History'', Life of Elagabalus [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Elagabalus/1*.html#4 4]</ref> og begge fikk senatortitler: Soaemias opprettet tittelen av ''Clarissima'' og Maesa den mer ortodokse ''Mater Castrorum et Senatus''.<ref name="benario-soamias-mamaea"/> Mens Julia Maesa forsøkte å posisjonere seg selv som den virkelige makten bak tronen og til sist som den mektigste kvinnen i verden, viste Heliogabalus seg å være svært uavhengig, gjorde som han ville og var helt umulig å kontrollere. === Religiøse kontroverser === [[Fil:Elagabalus Aureus Sol Invictus.png|thumb|right|310px|Romersk [[aureus]] som avbildet Heliogabalus. Motsatte side leste ''Sanct Deo Soli Elagabal'' (''Til den hellige solguden Elagabal''), og viste en [[Kvadriga|hestespann på fire]], stridsvogn av gull som fraktet den hellige steinen til tempelet [[Emesa]].]] Med styret til [[Septimius Severus]] hadde [[Solgud|soldyrkelsen]] økt over hele Romerriket.<ref>Halsberghe, Gaston H. (1972): ''The Cult of Sol Invictus''. Leiden: Brill. s. 36.</ref> Heliogabalus så muligheten til å installere El-Gabal som den fremste guddommen i den romerske [[Romersk mytologi|gudeverden]]. Guden ble omdøpt til ''[[Sol Invictus|Deus Sol Invictus]]'', i betydningen ''Gud den ubeseirete Sol'', og plassert over selveste [[Jupiter (gud)|Jupiter]].<ref name="dio-history-lxxx-11">Cassius Dio, ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/80*.html#79-11 LXXX.11]</ref> Som et tegn på foreningen med den romerske religion ga Heliogabalus enten [[Astarte]], [[Minerva]], [[Urania]], eller en form for kombinasjon av de tre, til El-Gabal som hustru.<ref name="herodian-history-v-6">Herodianus: ''Roman History'' [http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre506.html V.6] {{Wayback|url=http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre506.html |date=20070930210639 }}</ref> Han framprovoserte ytterligere bestyrtelse da han giftet seg med [[Vestalinnene|vestajomfruen]] [[Aquilia Severa]], og hevdet at ekteskapet ville frambringe «gudelignende barn».<ref name="dio-history-lxxx-9">Dio Cassius: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/80*.html#79-9 LXXX.9]</ref> Dette var et skamløst brudd på romersk lov og tradisjon, som holdt fast ved at enhver vestalinnene som hadde noen form for seksuell omgang skulle bli levende begravd.<ref>Plutark: ''Parallel Lives'', Life of Numa Pompilius, [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Numa*.html#10 10]</ref> Et overdådig tempel kalt [[Elagabalium]] ble bygget mot østfasaden av [[Palatinerhøyden]] for å huse El-Gabal, som ble representert av en svart kjegleformet [[Baetylus|meteorittstein]] fra Emesa.<ref name="herodian-history-v-5"/> Historikeren [[Herodianus]] skrev at «denne steinen er dyrket som om den var sendt fra himmelen. På den er det en del mindre fremspringende stykker og markeringer som er pekt ut og som folket vil like å tro er et grovt bilde av solen ettersom dette er hvordan de ser dem.»<ref name="herodian-history-v-3"/> For å kunne bli yppersteprest for sin nye religion fikk Heliogabalus seg [[Mannlig omskjæring|omskåret]].<ref name="dio-history-lxxx-11"/> Han tvang senatorene til å se på mens han danset rundt alteret tilhørende Deus Sol Invictus til lyden av trommer og cymbaler,<ref name="herodian-history-v-5"/> og ved hver [[solverv]] om somrene holdt han en festival viet guden som ble populær hos massene på grunn av den gratis maten som ble delt ut.<ref name="herodian-history-v-6"/> I løpet av festivalen plasserte Heliogabalus steinen fra Emesa på en stridsvogn dekorert med gull og juveler mens han paraderte gjennom byen. {{sitat|En stridvogn med seks hester fraktet helligdommen, hestene var store og plettfritt hvite, med kostbare ornamenter av gull. Ingen holdt i remmene, og ingen red stridsvognen; kjøretøyet ble eskortert som guden selv var vognkusk. Heliogabalus løp baklengs foran vognen med ansiktet mot guden og holdt i hesteremmene. Han gjorde hele reisen på denne bakvendte måten, ansiktet vendt mot ansiktet til sin gud.<ref name="herodian-history-v-6"/>}} De mest hellige gjenstander fra den romerske religionen ble overført fra deres respektive helligdommer til Heliogabalium, inkludert [[Kybele|Store Mor]], ilden til [[Vesta (gudinne)|Vesta]], [[Ancile|skjoldene]] til [[Salii]] og [[Palladium (mytologi)|Palladium]], slik at ingen annen gud, unntatt El-Gabal skulle bli dyrket og beæret.<ref>''Augustan History'', Life of Elagabalus [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Elagabalus/1*.html#3.4 3]</ref> ===Sex/kjønnskontroverser=== [[Fil:Aquilia Severa coin obverse.png|thumb|right|Romersk denarius avbilder [[Aquilia Severa]], den andre hustruen Heliogabalus. Ekteskapet førte til offentlig raseri ettersom Aquilia var [[Vestalinnene|vestalinne]], sverget ved romersk lov til [[sølibat]] for 30 år.]] Heliogabalus' [[seksuell orientering]] og [[kjønnsidentitet]] er kilde til mye kontrovers og diskusjon. Heliogabalus giftet seg og skilte seg fra fem kvinner,<ref name="dio-history-lxxx-9"/> tre av dem er kjente. Han første hustru var [[Julia Cornelia Paula]],<ref name="herodian-history-v-6" /> den andre var [[Vestalinnene|vestalinnen]] [[Aquilia Severa|Julia Aquilia Severa]].<ref name="herodian-history-v-6"/> I løpet av et år hadde han forlatt henne og giftet seg med [[Annia Faustina|Annia Aurelia Faustina]],<ref name="herodian-history-v-6"/> en etterkommer av [[Marcus Aurelius]] og enke etter en mann som nylig var blitt henrettet av Heliogabalus. Han vendte tilbake til Severa mot slutten av året,<ref name="dio-history-lxxx-9"/> men i henhold til Dio Cassius, synes hans mest stabile forhold ha vært med en vognkjører, en blond slave fra [[Karia]] ved navn Hierocles, som han refererte til som sin ektemann.<ref name="dio-history-lxxx-15"/> ''Augustansk historie'' hevder at han også giftet seg med en mann ved navn Zoticus, en atlet fra Smyrna, i en offentlig seremoni i Roma.<ref name=autogenerated1>''Augustan History'', Life of Elagabalus [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Elagabalus/1*.html#10 10]</ref> Dio Cassius rapporterte at Heliogabalus kunne sminke øynene sine, fjerne hår og benytte seg av parykker før han [[Prostitusjon|prostituerte]] seg selv i vertshus og horehus,<ref>Dio Cassius: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/80*.html#79-14 LXXX.14]</ref> og selv i det keiserlige palass: {{sitat|Til sist satte han seg i et avsides rom i palasset og der begikk han sine usømmeligheter, sto alltid naken i døra til rommet, slik som skjøger gjør, og ristet på gardinet som hang fra gullringer mens han med en myk og smeltende stemme kom med oppfordringer til de som passerte.<ref>Dio Cassius: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/80*.html#79-13 LXXX.13]</ref>}} Herodianus kommenterte at Heliogabalus skjemte ut sitt naturlige gode utseende ved å ha på altfor mye sminke.<ref name="herodian-history-v-6"/> Han var beskrevet som å ha blitt «lykkelig over å bli kalt for en elskerinne, hustru, dronningen til Hierocles» og det ble sagt at han tilbød store summer til den lege som kunne utstyre ham med kvinnelige kjønnsorganer.<ref name="dio-history-lxxx-16"/> Av den grunn har Heliogabalus ofte blitt karakterisert av moderne forfattere som [[transperson]], mest sannsynlig [[transkjønnethet]].<ref>Benjamin, Harry; Green, Richard (1966): [https://web.archive.org/web/20070717204538/http://www.symposion.com/ijt/benjamin/appendix_c.htm ''The Transsexual Phenomenon, Appendix C: Transsexualism: Mythological, Historical, and Cross-Cultiral Aspects'']. New York: The Julian Press, inc. Arkivert fra [http://www.symposion.com/ijt/benjamin/appendix_c.htm originalen] den 17. juli 2007.</ref><ref name="glbtq-enc-elagabal">Godbout, Louis (2004): [http://www.glbtq.com/social-sciences/elagabalus.html «Elagabalus»] {{Wayback|url=http://www.glbtq.com/social-sciences/elagabalus.html |date=20070814111904 }}. ''GLBTQ: An Encyclopedia of Gay, Lesbian, Bisexual, Transgender, and Queer Culture''. Chicago: glbtq, Inc.</ref> ===Fallet fra makten=== I 221 hadde Heliogabalus' eksentriske oppførsel, særlig hans forhold til Hierocles,<ref name="dio-history-lxxx-15"/> i økende grad opprørt soldatene i pretorianergarden.<ref name="herodian-history-v-7"/> Da Julia Maesa oppfattet at keiserens populære støtte raskt forsvant, besluttet hun at han og hans mor, som hadde oppmuntret hans religiøse aktiviteter, måtte bli erstattet.<ref name="herodian-history-v-7"/> Som alternativer vendte hun seg til sin andre datter [[Julia Avita Mamaea]] og hennes sønn, den tretten år gamle [[Severus Alexander]]. Hun overbeviste Heliogabalus om å utnevne sin fetter som sin arving. Alexander ble gitt tittelen ''cæsar'' og ble med-konsul det samme året.<ref name="herodian-history-v-7"/> Imidlertid angret Elagabalus dette opplegget da han mistenkte at pretorianergarden foretrakk hans fetter framfor ham selv.<ref name="herodian-history-v-8">Herodianus: ''Roman History'' [http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre508.html V.8] {{Wayback|url=http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre508.html |date=20070930213334 }}</ref> Etter flere mislykte forsøk på å få tatt livet av Alexander, fjernet Heliogabalus alle titlene til sin fetter, tilbakekalte hans stilling som konsul, og lot ryktet om at han lå for døden, for å se hvordan pretorianergarden ville reagere.<ref name="herodian-history-v-8"/> Et opprør brøt ut, og garden krevde å få se Heliogabalus og Alexander i [[Castra Praetoria]].<ref name="herodian-history-v-8"/> Keiseren bøyde seg, og den 11. mars 222 presenterte han sin fetter sammen med hans mor Julia Soaemias. Da soldatene ankom begynte de å hilse Alexander med høye rop mens de overså Heliogabalus. Han beordret da at alle de som hadde deltatt i opprøret skulle arresteres og henrettes.<ref name="herodian-history-v-8"/> Isteden angrep pretorianergarden Heliogabalus og hans mor: {{sitat|Så han gjorde et forsøk på å flykte, og ville ha kommet unna et sted ved å bli plassert i en kiste om han ikke hadde blitt oppdaget og slått i hjel, 18 år gammel. Hans mor, som omfavnet og klynget seg tett til ham, døde med ham; deres hoder ble hogd av og deres kropper, etter å ha blitt avkledd, ble først dratt over hele byen, og deretter ble morens kropp kastet til side et eller annet sted mens han ble kastet i elven.<ref name="dio-history-lxxx-20">Cassius Dio, ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/80*.html#79-20 LXXX.20]</ref>}} I kjølvannet av Heliogabalus' død ble mange av hans følgesvenner og assosierte også drept eller avsatt, inkludert Hierocles og Comazon.<ref name="dio-history-lxxx-20"/> Hans religiøse kunngjøringer ble tilbakestilt og El-Gabal ble returnert til [[Emesa]].<ref name="herodian-history-vi-1">Herodianus: ''Roman History'' [http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre601.html VI.6] {{Wayback|url=http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre601.html |date=20070820005527 }}</ref> Kvinner fikk igjen forbud mot å overvære møter i senatet,<ref name="augusta-elagabalus-i-4"/><ref>Augustan History, Life of Elagabalus [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Elagabalus/1*.html#4 4]</ref><ref>Hay, J. Stuart (1911): [https://web.archive.org/web/19981203032316/http://members.aol.com/heliogabby/amazing/aeh1.htm ''The Amazing Emperor Heliogabalus'']. London: MacMillan. s. 124. Arkivert fra den 2. februar 2008.</ref> og ''[[damnatio memoriae]]'' — sletting en person fra alle offentlige nedtegnelser — ble bestemt om ham.<ref>Augustan History, Life of Severus Alexander [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Severus_Alexander/1*.html#1 1]</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon