Redigerer Helena (avsnitt)

== Livet til Helena ==
[[Fil:Leda and the Swan 1505-1510.jpg|thumb|''Leda og svanen'', maleri av [[Cesare da Sesto]] (ca.&nbsp;1506&ndash;1510). Kunstneren har blitt pirret av ideen om Helenas ukonvensjonelle fødsel; hun og Klytaimnestra vist klekket fra ett egg mens Kastor og Polydevkes fra et annet.]]
=== Fødsel ===
De fleste kilder, inkludert ''Iliaden'' og ''Odysseen'', nevner Helena som datter av [[Zevs]] og [[Leda]], og som hustru av [[Menelaos]], konge av Sparta.<ref>Homer: ''Iliaden'', III, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134%3Abook%3D3%3Acard%3D191 199], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134%3Abook%3D3%3Acard%3D381 418], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0134%3Abook%3D3%3Acard%3D421 426]; ''Odysseen'', IV, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0136%3Abook%3D4%3Acard%3D183 184], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0136%3Abook%3D4%3Acard%3D219 219]; XXIII, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0136%3Abook%3D23%3Acard%3D181 218]. (engelske oversettelser)</ref> I [[Evripides]]' drama ''Helena'', skrevet på slutten av 400-tallet f.Kr., er den eldste kilde som nevner den mest kjente redegjørelse av Helenas fødsel; at selv om hennes antatte far var [[Tyndareos]], var hun faktisk datter av Zevs. I form av en svane ble gudenes konge jaget av en ørn og søkte tilflukt hos Leda. Svanen fikk hennes hengivenhet, og de to lå med hverandre. Leda frambrakte deretter et egg som Helena ble klekket fra.<ref>Euripides: ''Helena'', [http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0100 16–21] {{Wayback|url=http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0100 |date=20160410015050 }}, [http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0100&layout=&loc=257 257–259] {{Wayback|url=http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0100&layout=&loc=257 |date=20160410015052 }}</ref> Første vatikanmytograf (de anonyme forfattere av tre tekster i et middelaldermanuskript) innførte forestillingen om at det var to egg som kom fra denne foreningen: det ene inneholdt [[Dioskurene|Kastor]] og [[Dioskurene|Polydevkes]] og det andre med Helena og [[Klytaimnestra]]. Uansett, den samme forfatteren uttrykte senere at Helena, Kastor og Polydevkes ble frambrakt fra et enkelt egg.<ref>First Vatican Mythographer, VM I 204, jf. Gantz, Timothy (2004): ''Early Greek Myth'', s. 320–321; Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 350; Moser, Thomas C. (2004): ''A Cosmos of Desire'', s. 443–444</ref> [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]] forklarte senere at Leda hadde samleie med både Zevs og Tyndareos den natten hun ble gravid med Helena.<ref name="III, 10.7">Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheca'', [http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022&layout=&loc=3.10.7 III, 10.7] {{Wayback|url=http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022&layout=&loc=3.10.7 |date=20160410015055 }}</ref>

På den annen side, i ''Kypria'', en av tekstene i ''[[Den episke syklus]]'', var Helena datteren til Zevs og gudinnen [[Nemesis]].<ref>''Kypria'', fragment 9 PEG.</ref> Dateringen av ''Kypria'' er usikker, men det er generelt antatt å bevare tradisjoner tilbake til minst 600-tallet f.Kr. I ''Kypria'' ville ikke Nemesis gå til sengs med Zevs, og hun forvandlet derfor form til ulike dyr i sine forsøk på å unnslippe Zevs, før hun til sist tok form som en gås. Zevs forvandlet seg til samme type [[Fugler|fugl]] og besteg henne i denne formen. Nemesis la deretter et egg som Helena ble klekket fra.<ref>[[Athenaios]] 8.334b-d, siterer ''Kypria''; ''Kypria'', fragment 10 PEG.</ref> Formodentlig ble det beskrevet i ''Kypria'', tekst som ikke er bevart, at dette egget ble gitt til Leda.<ref>I komedien ''Nemesis'' fra 400-tallet f.Kr. av [[Kratinos]], ble Leda bedt om å sitte på et egg slik at det skulle hekkes, og det er ingen tvil om at egget var frambrakt av Nemesis; jf. Kratinos, fragment 115 PCG; Gantz, Timothy (2004): ''Early Greek Myth''</ref> Senere kilder uttalte enten at egget ble fraktet til Leda av en gjeter som oppdaget det i en lund i [[Attika]], eller at det sluppet i fanget hennes av [[Hermes]].<ref name="III, 10.7" />

Asklepiades fra Tragilos og [[Katasterismoi|Pseudo-Eratosthenes]] har kommet med en lignende fortelling, bortsett fra at Zevs og Nemesis ble svaner istedenfor gjess.<ref>Asklepiades, 12F11, Pseudo-Eratosthenes: ''Katasterismoi'', 25.</ref> Timothy Gantz har foreslått tradisjonen med at Zevs kom til Leda i form av svane som avledet fra versjonen hvor Zevs og Nemesis ble forvandlet til fugler.<ref>Gantz, Timothy (2004): ''Early Greek Myth''</ref>

[[Pausanias (geograf)|Pausanias]] uttalte at på midten av [[100-tallet]] e.Kr. var levningene av eggeskall, knyttet opp i sløyfer, fortsatt hengende fra taket i tempelet på [[akropolis]] i Sparta. Folk mente at dette var «det berømte egget som legenden sier Leda brakte fram». Pausanias reiste til Sparta for å besøke helligdommen, dedisert til prestinnene [[Hilaeira]] og hennes søster Foebe, for å kunne se relikvien med egne øyne.<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160;query=chapter%3D%2398;layout=;loc=3.15.1 III, 16.1]; jf. Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', 26–27</ref>

=== Thesevs' bortførelse ===
[[Fil:Theseus pursuit Louvre G423.jpg|thumb|[[Thesevs]] forfølger en kvinne, antagelig Helena. Side A fra en attisk rødfigur-[[kratér]], ca.&nbsp;440&ndash;430&nbsp;f.Kr. ([[Louvre]], Paris).]]
To athenere, [[Thesevs]] og [[Peirithoos]], mente at siden de begge var sønner av guder, burde de begge ha guddommelige hustruer. De lovte hverandre dyrt og hellig å hjelpe hverandre røve til seg de to døtrene til Zevs. Thesevs valgte seg Helena mens Peirithoos akte å gifte seg med [[Persefone]], hustru av [[Hades]]. Thesevs stakk av gårde med Helena og etterlot henne hos sin mor [[Aithra]] eller hos sin medarbeider Afidnos ved Afidnae eller [[Athen]]. Thesevs og Peirithoos reiste deretter til underverden, Hades' rike, for å røve til seg Persefone. Hades lot som om han var gjestemild og holdt en fest for dem, men snart som de to satte seg ned, kom det [[Slange (symbol)|slanger]] tytende fram og krøllet seg om føttene deres og holdt dem fast. Kvinnerovet av Helena førte til at hennes brødre Kastor og Polydevkes angrep Athen, befridde Helena, og tok med seg søsteren tilbake til Sparta og dessuten Aithra som hevn.<ref>Den mest komplette redegjørelse av denne fortellingen er gitt av Pseudo-Apollodorus, [[Diodorus Siculus]] 4.63.1-3, og av [[Plutark]]: ''Thesevs'', 31-34. For en samling av antikke kilder som forteller om Thesevs' kvinnerov, se Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 357; Mills, Sophie (1997): ''Theseus'', s. 7–8</ref>

I de fleste utgaver av denne fortellinger var Helena ganske ung; [[Hellanikos av Lesbos]] sa at hun var sju år gammel mens [[Diodorus Siculus]] mente at hun var ti år gammel.<ref>Hellanikos, 4F134; Diodorus Siculus 4.63.1-3.</ref> På den annen side uttalte poeten [[Stesikhoros]] at [[Ifigeneia]] var datteren til Thesevs og Helena, noe som opplagt antyder at Helena var i alder hvor hun kunne føde barn.<ref>Stesikhoros, fragment 191 PMG.</ref> I de aller fleste kilder er Ifigeneia datteren til [[Agamemnon]] og Helenas søster [[Klytaimnestra]], men [[Duris fra Samos]] og noen andre skribenter fulgte Stesikhoros' redegjørelse.<ref>Gantz, Timothy (2004): ''Early Greek Myth'', s. 289, 291.</ref>

[[Ovid]]s ''Heroider'' gir en forestilling om hvor gammel og i særdeleshet hvordan romerske forfattere tenkte seg Helena var i sin ungdom: hun er presentert som en ung prinsesse som bryter naken i ''[[palaestra]]'' (sted for brytning og boksing); en bilde som henspiller delvis til pikes fysiske utdannelse i Sparta i [[klassisk tid]] (og ikke mykensk). [[Sextus Propertius]] tenker seg Helena som en pike som praktiserer våpenbruk og jakter i skogene med sine brødre:<ref>Ovid: ''Heroides'', [http://www.thelatinlibrary.com/ovid/ovid.her16.shtml 16.149–152]; Sextus Propertius, [http://www.poetryintranslation.com/PITBR/Latin/PropertiusBkThree.htm#_Toc201112469 3.14]</ref><ref>Cairns, Francis (2006): ''Sextus Propertius'', s. 421–422; Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 60; Pomeroy, Sarah B. (2002): ''Spartan Women'', s. 28: «In the Roman period, because Sparta was a destination for tourists, the characteristics that made Sparta distinctive were emphasized. The athleticism of women was exaggerated.»</ref>

:''«[...] eller som Helena, som på sandstranden til Eurotas, mellom Kastor og Pollux [=Polydevkes], en som seiret i boksing, den andre med hester: med nakne bryst bar hun våpen, sa de, og rødmet ikke med sine guddommelige brødre der.»''

=== Helenas friere ===
[[Fil:Maerten van Heemskerck - Panorama with the Abduction of Helen Amidst the Wonders of the Ancient World - Walters 37656.jpg|thumb|400px|''Helena bortføres av Paris'', maleri av [[Maarten van Heemskerck]], 1535.]]
Da det ble tide for Helena å bli gift var det mange konger og fyrster rundt om i verden som kom for hennes hånd, brakte med seg rike gaver, eller sende utsendinger for å snakke for seg. I løpet av tevlingen hadde Kastor og Polydevkes framtredende roller i forhandlingene med frierne, skjønt den endelige beslutningen lå hos [[Tyndareos]].<ref>Hesoid: ''Kvinnekatelogen'', fragment 198.7–8, og 199.0–1, de er mottakere av brudegavene. For ytterligere detaljer, se Cingano, Ettore (2005): ''A Catalog within a Catalog'', s. 133–135</ref> [[Menelaos]], hennes framtidige ektemann, deltok ikke, men sendte sin bror [[Agamemnon]] for å representere seg.

Det finnes tre tilgjengelige og helt konsekvente lister med friere, satt sammen av [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]] (31 friere), [[Hesiod]] (11 friere), og [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]] (36 friere), til sammen 45 særskilte navn. Det er kun fragmenter igjen fra Hesiods dikt, slik at hans liste kan ha vært lengre. [[Akilles]]' fravær fra listene er merkelig, men Hesiod forklarer at han var for ung til å delta i tevlingen.<ref>Hesiod: ''Kvinnekatalogen'' og ''Eoiae'', fragment 196–204; Hyginus: ''Fabulæ'', [http://www.theoi.com/Text/HyginusFabulae2.html#81 81]; Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheca'' II, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D3%3Achapter%3D10%3Asection%3D8 10.8]; Cingano, Ettore (2005): ''A Catalog within a Catalog'', s. 124; Clader, Linda Lee (1976): ''Helen'', s. 10</ref> Sett i sammenheng utgjør listen med friere omtrent den samme listen med kapteiner i skipskatalogen i ''Iliaden''; imidlertid synes det som at en del av navnene kan ha bli plassert i listen av friere kun for at de seilte til Troja. Det er ikke usannsynlig at slektninger av en frier har deltatt i krigen.

;Seks friere listet i alle tre kilder<ref>Parada, Carlos: [http://www.maicar.com/GML/index.html «Greek Mythology»]. ''Maicar.com''</ref>

* [[Ajax (mytologi)|Ajax]], sønn av [[Telamon]]. Ledet 12 skip fra Salamis til Troja. Begikk [[selvmord]] der.
* [[Elefenor]], sønn av Khalkodon. Ledet 50 skip til Troja og døde der.
* [[Menelaos]], sønn av [[Atrevs]]. Ledet 60 skip fra Athen til Troja. Han vendte tilbake til Athen etter krigen.
* [[Menestheus]], sønn av Peteos. Ledet 50 skip fra Athen til Troja. Han vendte tilbake til Athen etter krigen.
* [[Odyssevs]], sønn av [[Laertes]]. Ledet 12 skip fra [[Ithaka]] til Troja. Han vendte først hjem til sin øy etter ti år virrende rundt på havene (fortalt om i ''[[Odysseen]]'')
* [[Protesilaos]], sønn av [[Ifikles]]. Ledet 40 skip fra [[Fylake]] i Magnesia til Troja. Han var den første grekeren som døde i slag for Hektors våpen.

=== Tyndareos' ed ===
Tyndareos fryktet å velge en ektemann for sin datter, eller å avvise noen av frierne i frykt for å fornærme noen og således gi grunnlag for strid. [[Odyssevs]] var en av frierne, men han kom ikke med noen gaver da han ikke trodde han hadde større sjanser for å vinne tevlingen. Han lovte derfor å løse problemet om Tyndareos til gjengjeld ville gi ham sin støtte i frieriet til [[Penelope]] (Penelopeia), datteren til [[Ikaros]]. Tyndareos ga ivrig sitt samtykke, og Odyssevs foreslo deretter at før noen beslutning om valg av frier, skulle alle frierne sverge det mest høytidelige ed om forsvare den valgte ektefellen mot hvem det var som yppet til strid mot ham. Etter at frierne hadde sverget på å ikke ta hevn, ble Menelaos valgt som Helenas ektefelle. Som et tegn på paktens viktighet ofret Tyndareos en hest.<ref>Hesiod: ''Kvinnekatalogen'' og ''Eoiae'', fragment 204; Hyginus: ''Fabulæ'', [http://www.theoi.com/Text/HyginusFabulae2.html#78 78]; Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+3.20.9&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160 3.20.9]; Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheca'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D3%3Achapter%3D10%3Asection%3D9 3.10.9]; Cingano, Ettore (2005): ''A Catalog within a Catalog'', s. 128; Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 76</ref> Helena og Menelaos ble herskere av Sparta etter at Tyndareos og Leda hadde abdiserte. De hersket i Sparta for minst ti år; de fikk en datter, [[Hermione]]. I henhold til en del myter fikk de også tre sønner: Aethiolas, Maraphios og [[Pleisthenes]] (andre myter oppgir et annet opphav for disse).

Ekteskapet til Helena og Menelaos markerer begynnelsen på slutten på heltenes tidsalder. I konklusjonen av katalogen over Helenas friere, fortalte Hesiod om Zevs plan om å utrydde den menneskelige rase og heltene i særdeleshet. Trojakrigen, utløst av Helenas flukt med [[Paris (mytologi)|Paris]] ble hans virkemiddel for å oppnådde dette.<ref>''Kypria'', fragment 1; Hesiod: ''Kvinnekatalogen'' og ''Eoiae'', fragment 204.96–101; Edmunds, Lowell (May 2007): ''Helen's Divine Origins'', s. 7–8</ref>

=== Forført av Paris ===
[[Fil:Enrique Simonet - El Juicio de Paris - 1904.jpg|thumb|[[Paris' dom]], maleri av [[Enrique Simonet]], 1904.]]
[[Fil:Helene Paris David.jpg|thumb|«Paris og Helena», [[Klassisismen|klassisistisk]] maleri av [[Jacques-Louis David]] fra 1788, viser figurene Helena og [[Paris (mytologi)|Paris]] (med [[frygisk lue]] og [[lyre]])]]
[[Paris (mytologi)|Paris]], en trojansk prins, kom til Sparta for å kreve Helena under dekke av å være diplomatisk reise. Før denne reisen hadde Paris blitt utpekt av Zevs til å dømme om hvem som var den aller vakreste gudinnen; [[Hera]], [[Athene]] eller [[Afrodite]]. For å få hans gunst bestakk Afrodite ham med løftet om at han skulle få den vakreste kvinnen i verden. Fristet av Afrodites tilbud valgte Paris henne som den vakreste blant gudinner, men fikk samtidig raseriet til både Athene og Hera.

Selv om Helena er tidvis framstilt som voldtatt av Paris, er antikkens greske kilder ofte tåkete og selvmotsigende. [[Herodot]]os uttalte at Helena ble bortført, men ''Kypria'' nevner ganske enkelt at etter å ha gitt Helena gaver, «Afrodite førte den spartanske dronning sammen med prinsen av Troja.»<ref>''Kypria'', fragment 1; Herodotos: ''Historier'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hdt.+2.113&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126 113–119]</ref> Poeten [[Sapfo]] argumenterte at Helena frivillig etterlot Menelaos og deres ni år gamle datter i Sparta for å bli med Paris til Troja.

:Noen sier en skare av ryttere, andre infanteri og andre
::av skip, er det aller vakreste på den mørke jord
::men jeg sier, det er hva du elsker
:Helt enkelt er det å gjøre dette forstått for den ene og alle:
::for hun som overgikk alle dødelige i skjønnhet, Helena
::hennes meget høyverdige ektefelle
:Etterlatt, og seilte til Troja, uten en tanke 
::for hennes datter eller kjære foreldre.<ref>Sapfo, fragment 16. Oversatt fra engelsk: ''Some say a host of horsemen, others of infantry and others / of ships, is the most beautiful thing on the dark earth / but I say, it is what you love / Full easy it is to make this understood of one and all: for / she that far surpassed all mortals in beauty, Helen her / most noble husband / Deserted, and went sailing to Troy, with never a thought for / her daughter and dear parents.'' For en analyse av diktet, se Gumpert, Matthew (2001): ''Grafting Helen'', s. 92</ref>

[[Dion Khrysostomos]] på 100-tallet e.Kr. har gitt en fullstendig annerledes versjon av fortellingen og tviler på Homers troverdighet: etter at Agamemnon hadde giftet seg med Helenas søster [[Klytaimnestra]], ville Tyndareos at Menelaos, bror av Agamemnon, skulle gifte seg med Helena av politiske årsaker. Imidlertid var det mange friere som svermet om Helena og som kom fra langt og fjernt, blant dem også Paris fra Troja. Paris overgikk de fleste og vant innpass hos Tyndareos og begge sønnene hans. Paris fikk Helena og reiste i all åpenhet og full aksept med henne til Troja.<ref>Dion Khrysostomos: ''Diskurser'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Dio_Chrysostom/Discourses/11*.html 1.37–53]; Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 128–129</ref> ''Kypria'' forteller at etter kun tre dagers seilas nådde Paris og Helena fram til Troja. I motsetning til ''Kypria'' som hevdet at de elskede gikk til sengs sammen natten før de forlot Sparta, forteller Homer at i løpet av et kortvarig opphold på den lille øya [[Kranai]] utenfor [[Gytheio]],<ref>Homer: ''Iliaden, tredje sang, 445</ref> fullbyrdet de sin lidenskap:

:''«Kom, la oss gå til vårt leie og frydes i ømmeste elskov. Aldri har kjærlighet så omtåket mitt sinn og mitt hjerte, ikke en gang da jeg hist fra ditt yndige hjem Lakedaimon [Sparta] førte deg bort over hav på de gyngende snekker og hvilte førstegang ømt i din favn på Kranaes yndige fjellø, slik som jeg elsker deg nu og bever i søteste lengsel.»''<ref>Homer: ''Iliaden'', tredje sang, 441-446, Oslo 1980, P. Østbyes oversettelse, s. 54</ref>

=== Helena i Egypt ===
Minst tre greske skribenter i antikken nektet for at Helena noen gang reiste til Troja. Isteden foreslo de at hun oppholdt seg i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] under hele Trojakrigen. Disse tre var [[Evripides]], [[Stesikhoros]] og [[Herodot]]os.<ref>Allan, Williams (2008): «Introduction» i: ''Helen'', s. 18–28</ref> I den versjonen som ble fremmet av Euripides i hans drama ''Helena'', formet Hera en likhet med Helena (εἴδωλον, ''eidolon'') ut av skyene på anmodning av Zevs, og Hermes tok henne med til Egypt og hun dro aldri til Troja. ''Eidolon'' er også tilstedeværende i Stesikhoros' framstilling, men ikke i Herodotos' rasjonelle versjon av myten.

[[Herodot]]os la vekt til den «egyptiske versjonen» av hendelsene ved å legge fram sitt eget bevis — han reiste til Egypt og spurte ut prestene ved tempelet Utenlandske Afrodite (ξείνης Ἀφροδίτης) i [[Memfis (Egypt)|Memfis]]. I henhold til disse prestene hadde Helena kommet til Egypt kort tid etter å ha forlatt Sparta. Sterke vinder hadde ført Paris' skip ut av kurs og sørover. Kong Protevs av Egypt<ref>Protevs er et mytologisk gresk navn på den egyptiske konge, kan være avledet fra tittelen «[[farao]]».</ref> var forferdet over at Paris hadde bortført en konges hustru og forbrutt gjestefriheten i Sparta. Han nektet Paris å ta med seg Helena til Troja. Den trojanske prins vendte tilbake til Troja uten sin nye brud, men grekerne nektet å tro at Helena var i Egypt og ikke bak Trojas murer. Således ventet Helena ti år i Egypt mens grekerne og trojanerne utkjempet sin krig om henne. Etter at krigen var over seilte Menelaos til Egypt hvor Protevs forente ham med sin hustru.<ref>Herodotos: ''Historier'', 113–120; Kim, Lawrence (2010): ''Homer, poet and historian'', 30–35 ; Allan, Williams (2008): «Introduction» i: ''Helen'', s. 22–24 ; Lindsay, Jack (1974). "Helen in the Fifth Century", s. 135–138</ref>

=== Helena i Troja ===
[[Fil:Leighton Helen of Troy.jpg|thumb|Helena på Troja festningsvoll, maleri av Frederic Leighton, 1865.]]
[[Fil:Helen Menelaus Louvre G424.jpg|thumb|Helena, prinsesse av [[Sparta]] angripes av [[Menelaos]] som slipper sverdet da han ser hvor vakker hun er. [[Eros]] flyr over og [[Afrodite]] (til venstre) ser på. Detalj fra maleri på et [[attisk]] [[rødfigur-keramikk|rødfigur]]-[[kratér]] fra 450&ndash;440 f. Kr.]]

Da Menelaos oppdaget at hans hustru var blitt borte, tilkalte han alle de andre frierne og krevde at de innfridde sine eder, således begynne den trojanske krig. Den greske flåten samlet seg i [[Avlida|Aulis]], men på grunn av manglende vind kunne skipene ikke seile. Årsaken var at gudinnen [[Artemis]] var rasende over en vanhellig handling som grekerne hadde gjort, og kun en ofringen av [[Agamemnon]]s datter [[Ifigeneia]] kunne formidle gudinnen.

I Euripides' drama ''Ifigeneia i Aulis'', tigget [[Klytaimnestra]], mor av Ifigeneia og søster av Helena, sin ektemann om å overveie på nytt sin beslutning, og karakteriserte Helena «en ond kvinne». Klytaimnestra advarte uten hell Agamemnon mot å ofre Ifigeneia på grunn av Helena er «å kjøpe hva vi avskyr med hva vi holder mest kjært.»<ref>Euripides: ''Ifigeneia i Aulis'', 1166–1170; Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 195–196</ref>

Før krigføringen begynte sendte grekerne en delegasjon til trojanerne ledet av Odyssevs og Menelaos. De forsøkte å overtale kong [[Priamos]] av Troja til å utlevere Helena, men de fikk ikke gjennomslag for kravet sitt. Et populært tema, «Anmodningen om Helena» (Ἑλένης Ἀπαίτησις, ''Helenes Apaitesis''), var emne for et drama av [[Sofokles]], nå tapt.<ref>Antikkens forfattere er ikke enige om sendebudene ble sendt før samlingen av den greske flåten i Aulis eller etter at den nådde Tenedos eller Troja. I Herodotos' fortelling sverget trojanerne til de greske sendebudene at Helena var i Egypt og ikke i Troja, men grekerne trodde dem ikke og beleiret byen inntil de erobret den. Jf. ''Kypria'', fragment 1; Herodotos: ''Historier'', II, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D2%3Achapter%3D118%3Asection%3D2 118.2–4]; Homer: ''Iliaden'', tredje sang, 205; Pseudo-Appolodorus: Epitome, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DEpitome%3Abook%3DE%3Achapter%3D3%3Asection%3D28 28–29]. Om Euripides' tapte drama, se Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 191.</ref>

Homer har framstilt et skarpt og ensomt bilde av Helena i Troja. Hun er fylt med [[selvforakt]] og angret på hva hun hadde foresaket. Mot slutten av krigen kom trojanerne til å hate henne. Da Hektor dør, er hun den tredje sørgende i hans gravferd, og hun sier at av alle trojanere var Hektor og Priamos de eneste som var vennlige mot henne:<ref>Homer: ''Iliaden'', tjuefjerde sang, 773–775; Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 219; Redfield, James (1994): "The Tragedy of Hector", s. 122</ref>

:''«Dog, et bebreidende ord har jeg aldri av deg måtte høre; men når en annen i hallen forhånet meg, snart dine brødre, snart deres langslørete hustruers flokk og snart dine søstre, eller din mor; - ti mild var din far, som var jeg hans datter, - holdt du dem vennlig tilbake og talte dem alltid til rette mildt med forsonende ord, som kom fra ditt kjærlige hjerte.»''<ref>Homer: ''Iliaden'', tjuefjerde sang, 468-473, Oslo 1980, i P. Østbyes oversettelse, s. 432</ref>

Disse bitre ordene avslørte at Helena hadde gradvis innsette Paris' svakhet, og hun besluttet å alliere seg med Hektor. Det er et ømt forhold mellom de to, og Helena har biske ord å si til Paris da hun sammenlignet de to brødrene:<ref>Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 219; Redfield, James (1994): «The Tragedy of Hector», s. 122; Suzuki, Mihoko (1992): ''Metamorphoses of Helen'', s. 36</ref>

:''«Men siden gudene selv ville volde meg all denne jammer, burde jeg dog ha fått en edlere mann til min husbond, en som gav akt på menneskers hat og sviende hånsord. Denne har ei i sitt sinne noen manndom og fasthet, og aldri får han det heller. Han høster vel snart, kan jeg tro, som han sådde.»''<ref>Homer, ''Iliaden'', sjette sang, 349–353, Oslo 1980, i P. Østbyes oversettelse, s. 104</ref>

Etter at Paris ble drept i krigen var det en del strid blant trojanerne om hvem av Priamos' overlevende sønner som skulle gifte seg med Helena: [[Helenos]] eller [[Deifobos]], men hun ble gitt til sistnevnte.

I løpet av Trojas fall og ødeleggelse var Helenas rolle tvetydig. I [[Vergil]]s ''[[Æneiden]]'' forteller Deifobos om Helenas forræderirske posisjon: da [[den trojanske hest]] ble trukket inn i byen, hadde hun forvrengt [[Dionysos|dionysiske ritualer]], ledet et kor av trojanske kvinner, og holdt en fakkel blant dem, og deretter signalisert til grekerne fra byens høyeste tårn. Imidlertid i Homers ''[[Odysseen]]'' fortelles en annen historie: Helena sirklet rundt hesten tre ganger, og hun etterlignet stemmene til de greske kvinnene til mennene inne i trehesten, hustruene som var etterlatt hjemme, og således smertet dem, inkludert Odyssevs og Menelaos, og fikk dem nær til å avsløre seg.<ref>Vergil: ''Æneiden'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0054%3Abook%3D6%3Acard%3D494 494-512]; Suzuki, Mihoko (1992): ''Metamorphoses of Helen'', s. 101–102.</ref>

Imidlertid synes det som om de ulike framstillingene av Helena i Troja motsier hverandre. Fra den ene siden fortelles om det forræderiske Helena som simulerte dionysiske ritualer og gledet seg over nedslaktningen av trojanerne da byen ble stormet. På den annen side er det en annen Helena, ensom og hjelpeløs, desperat etter å finne trygghet mens byen brenner. Stesikhoros forteller at både grekere og trojanere samlet seg for å steine henne til døde.<ref>Stesikhoros, fragment 201 PMG.</ref> Da Menelaos til sist fant henne løftet han sverdet for å drepe henne. Han hadde krevd at var den eneste som kunne drepe sin troløse hustru, men da han var i ferd med å gjøre det, slapp hun kappen ned fra sine skuldre, og synet av hennes skjønnhet fikk ham til å slippe sverdet.<ref>I henhold til antikkens skribenter, det var synet av Helenas ansikt eller bryster som fikk Menelaos til å slippe sverdet. Se ''inter allia'', Aristofanes: ''Lysistrata'', 155; ''Lille-Iliaden'', fragment 13 EGF. Maguire, Laurie (2009): ''Helen of Troy'', s. 52</ref> [[Elektra]] jamret:<ref>Euripides: ''Orestes'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0108%3Acard%3D1146 1286]</ref>

:''«Akk for mine vanskeligheter! Kan det være at hennes skjønnhet har sløvet deres sverd?»''

=== Skjebne ===
[[Fil:Jean-Jacques Lagrenée - Helen Recognising Telemachus, Son of Odysseus - WGA12378.jpg|thumb|Helena gjenkjenner Odyssevs' sønn [[Telemakhos]], maleri av Jean-Jacques Lagrenée, 1795.]]
Helena vendte tilbake og levde for en tid sammen med Menelaos. Hun ble oppmuntret av [[Telemakhos]], Odyssevs' sønn, i henhold til ''Odyseeen''. I en annen versjon som ble benyttet av Euripides i hans skuespill ''Orestes'', hadde Helena for lenge siden forlatt den dødelige verden og blitt hentet opp til Olympos til gudenes verden bortimot med en gang etter at Menelaos hadde kommet hjem.

I henhold til den greske geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: «Forellingen til de på Rhodos er forskjellig. De sier at da Menelaos var død, og Orestes fortsatt streifet rundt, ble Helena fordrevet av Nikostratos og Megapenthes og kom til Rhodos hvor hun hadde en venn i Polykso, hustruen til [[Tlepolemos]]. For Polykso, sa de, nedstammet fra [[Argos]], og da hun allerede var gift med Tlepolemos, delte hun hans flukt til Rhodos. På den tiden var hun dronning av øya, etterlatt med en farsløs gutt. De sa at det var dette Polykso fikk henne til hevne Tlepolemos' død på Helena, nå som hun hadde henne i sin makt. Så hun sendte terner til henne da hun badet, utkledd som [[erinyer]] [hevngudinner], og de hengte henne opp i et tre. Av denne grunn har folket på Rhodos en helligdom av Helena av Treet.»<ref>Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160%3Abook%3D3%3Achapter%3D19%3Asection%3D10 3.19.9–10], ''Perseus.tufts.edu''.</ref>

Tlepolemos var en sønn av [[Herakles]] og Astyokheia, som var en datter av Phylas, konge av Efyra (en mytisk by i [[Thesprotia]], sørvestlige Hellas), som ble drept av Herakles. I henhold til ''Iliaden'' ble Tlepolemos drept av Sarpedon (sønn av Zevs, kjempet på Trojas side, ikke til å forveksles med [[Sarpedon]], bror av [[Minos]]) den første dagen Trojakrigen brøt. Nikostratos var en sønn av Menelaos med sin frille Pieris fra [[Aitolia]]. Megapenthes var en sønn av Menelaos med hans frille Tereis.