Redigerer Heks (avsnitt)

=== Nordisk folketro ===
I nordisk [[folketro]] kunne man avsløre en heks ved å brenne noe som tilhørte henne, for da ville hun vise seg. Tanken var  - som i [[voodoo]] - at hadde man noe av et menneske - det være seg hår, [[negl]]er, [[blod]], klesplagg - kunne man få makt over personen.<ref>[[Bente Gullveig Alver]]: ''Mellem mennesker og magter'' (s. 56), forlaget Spartacus, Oslo, ISBN 978-82-304-0030-2</ref> Hekser kunne også avsløres på [[skjærtorsdag]]. I 1790 lød et norsk [[svartebok]]sråd: En skjærtorsdag morgen før [[soloppgang]] tas en bit av likkisten til en som ble gravlagt en skjærtorsdag. Ta med biten i kirken uten at noen vet det, med et lite hull i. Når [[prest]]en skifter [[preken]], se på kirkefolket gjennom hullet. De som er hekser, avsløres da av et horn som kommer til syne i pannen på dem.<ref>[[Stephan Tschudi-Madsen]] m.fl.: ''Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral'' (s. 160), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0</ref>

En heks kunne angivelig «fjernmelke» ved å stikke en kniv i veggen hjemme hos seg selv. På [[Modum]] ble det fortalt at en heks hugget en kniv i veggen og sa navnet til kuen hun ville melke, og melket så på knivskaftet. En heks kunne også sende «trollkatten» sin for å hente melken. En slik trollkatt ble laget av ni filler, alle stjålet og av ulik farge, surret sammen til et nøste. Så skar heksen seg i venstre [[lillefinger]] og lot tre dråper dryppe på nøstet med ordene: «Nå har jeg gitt deg legeme og blod, [[fanden]] gi deg liv».<ref>Stephan Tschudi-Madsen m.fl.: ''Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral'' (s. 330)</ref>

Et vanlig middel mot å være forgjort av en heks var å brenne [[krutt]] over personen. Det kjennes fra saken mot Klug-Anne (= kloke Anne) som ble brent i [[Stavanger]] i [[1662]]. En gutt, Olle, og Roell snekkers sønn hadde i [[pinse]]n skutt med [[pil og bue]] og knust ett av Annes vinduer. Hun skjelte ut Olle og knakk buen hans.<ref>https://www.trolldomsarkivet.uio.no/perl/ikos/visprosess.cgi?prosessid=363</ref> Deretter ble gutten sengeliggende og mistet talens bruk. På en tavle skrev han til sine bekymrede foreldre at han så en kvinne stå ved sengen hans i blått skjørt, svart [[forkle]] og med et hvitt klede over seg. Videre hadde en [[engel]] fortalt ham at det skulle brennes krutt over ham tre ganger, dvs. at noen hadde forhekset ham. Olles mor gjorde dette, og straks fikk han talens bruk tilbake og ropte: «Gudskjelov, nå gikk hun!» - altså kvinnen som bare han kunne se, og som han nå identifiserte som Klug-Anne. Anne skjelte siden ut gutten og moren hans da de beskyldte henne for å ha gjort ham syk.<ref>Bente Gullveig Alver: ''Mellem mennesker og magter'' (s. 233-34)</ref> Olles mor, Margrethe Jonsdatter Gran, gift med stadskaptein Johan Trel, gikk da til [[foged]]en og stevnet Klug-Anne. Gran var hovedanklager da Anne ble dømt til bålet; Klug-Annes mor hadde i sin tid lidd samme [[skjebne]]. Annes mann Siemen Kok var [[sjømann]] og omkom i en skipsulykke i [[1630]].<ref>Bente Gullveig Alver: ''Mellem mennesker og magter'' (s. 243)</ref>