Redigerer Hekking (avsnitt)

== Hekkeprosesser ==
[[Fil:Baby birds in nest02.jpg|thumb|Fuglerede med klekkede unger og et uklekket egg.]]
Hekkeprosessene kan variere ganske mye. [[Ovnhøns]] bygger ikke reir, men begraver ett og ett egg i naturlig varm vulkansk sand og forlater dem, for godt. Når avkommet klekker må det klare seg selv. [[Gjøker]] legger ett og ett egg i andres reir og lar fremmede fugler ruge ut og fø opp avkommet, som regel på bekostning av fosterforeldrenes eget avkom. Hekkeplassene varierer med artenes preferanser for [[habitat]]. Noen arter bygger reir i busker og trær, andre bygger det på bakken, i siv, myr, våtmark, klipper, steinur eller til og med i huler og ganger under bakkenivået.

Noen par hekker solitært, andre i små grupper eller, som mange [[sjøfugler]], tett i tett i enorme hekkekolonier. I mange tilfeller bidrar begge kjønn omtrent like mye, men det er også vanlig at det ene kjønnet overlater rugingen og oppfostringene av ungene til det andre kjønnet. I noen tilfeller er ungene «redeflyktige», også kalt «borymmere», og forlater reiret rett etter klekking. Da kan ungene danne såkalte «mobile barnehager», bestående av en større gruppe med individer (i noen tilfeller hundrevis av kyllinger) som overvåkes av voksne (sjelden foreldrene), inkludert fugler som ikke hekker selv, og dersom forholdene forblir gunstige kan foreldrene hekke på nytt. Det motsatt er «redeboere», altså kyllinger som blir i reiret i lengre tid etter klekking, mens foreldrene mater og steller dem, ofte til de blir flyvedyktige eller nær flyvedyktige.

I [[Skandinavia]] er hekketiden på vårparten, mens den kan være til andre tider andre steder i verden. I [[tropisk klima]] kan fuglene hekke året rundt, selv om det er vanlig med enkelte topper, ofte knyttet til tilgangen på mat. Noen steder er hekketiden også nært knyttet til [[regntid]]en eller [[tørketid]]en.