Redigerer Havråtunet (avsnitt)

==Historie==

=== Bronsealderen ===
[[Arkeologi]]ske undersøkelser påviste spor etter rydning i [[bronsealderen]] omkring 2000 år f.Kr, og [[pollen]]analyser viser at det ble drevet jordbruk her for 3.500 år siden.<ref>NINIO: «Overvåking av miljøet på Havrå» 2016, ISBN 978-82-17-01774-5</ref> [[Bygg (korn)|Bygg]] ble dyrket tidlig, selv om [[husdyr]]hold og sanking trolig var det viktigste.<ref name=":1" /> Den eldste bevarte delen av gården er steingarden i geila, eller fegutua, som går oppover fra den eldste delen av tunet. Dette gjerdet ble bygd så tidlig som rundt år [[300]] e.Kr.

=== Middelalderen ===
Det står også gamle bygninger på gårdstunet, deriblant «Guleksbua», et [[stabbur]] datert til [[1160]] og regnet som [[Norge]]s eldste verdslige hus.<ref>«Klyngjetunet Havrå på Osterøy er ei open dør tilbake til fortida», ''[[Bergens Tidende]] - BT- magasinet'' 12. februar 2011</ref>

Et steingjerde rundt innmarken ble reist omkring år [[1300]] og utgjør fortsatt grensen mellom «bøen» og «utgjerdet».<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Den før-industrielle gården – Havrå i Hordaland|publikasjon=Heimen|url=https://www.idunn.no/heimen/2012/03/den_foer-industrielle_gaarden_havraa_i_hordaland|dato=2012-09-01|fornavn=Ingvild|etternavn=Austad|etternavn2=Sørli|fornavn2=Steinar|etternavn3=Domaas|fornavn3=Stein Tage|serie=03|språk=no-NO|bind=49|issn=1894-3195|besøksdato=2017-08-22}}</ref>

I skriftlige kilder dukker gården opp i 1303,<ref name="rygh" /> i forbindelse med en eiendomstvist. Eieren den gangen var «fru Gudrun», men det var «Alv» som brukte den. Man kan regne med at det også var flere samtidige brukere før [[svartedauden]] i [[1349]].

=== Fra Svartedauden til 1900 ===
To [[ødegård]]er har blitt lagt til gården, trolig etter svartedauden. I [[1520]] hadde gården to brukere og det tyder på Havrå var i kontinuerlig drift etter svartedøden.<ref name=":1" /> Tidlig på 1600-tallet var gården delt i fire [[bruk]], sent i århundret var det åtte,<ref name=":1" /> og dette tallet holdt seg lenge uforandret, bortsett fra tidsrommet [[1840]]–[[1906]], da det var ni bruk. Gården var, som stort sett ellers på kysten, lenge eid av andre, og fikk ingen [[odel]]sbonde før sent på 1700-tallet. For ett av brukene tok ikke denne [[leilending]]stiden slutt før i [[1878]]. På 1600-tallet bodde omkring 20 personer der, i [[1701]] var tallet 38, og tallet økte utover 1800-tallet.

=== 1900-tallet ===
På det meste, 1900-1920, bodde det 60 mennesker i tunet.<ref name=":1" /> I [[2011]] var det bare tre fastboende på Havrå, og de fleste husene blir brukt som ferieboliger. Ekteparet Ingrid og Johannes Torp har fått [[kongens fortjenstmedalje]] i [[sølv]] for sitt arbeid på stedet.<ref>«Klyngjetunet Havrå på Osterøy er ei open dør tilbake til fortida», ''Bergens Tidende - BT- magasinet'' 12. februar 2011</ref>

Tidlig på 1900-tallet ble nesten alt arbeidet gjort for hånd, etter gamle tradisjoner. Det ble ikke brukt [[plog]] på Havrå; heller ikke [[ard]]. [[Hest]] hadde de aldri. Havrå ligger sentralt i det vestnorske spadebruksområdet. Kornet ble skåret med [[sigd]]; jorden snudd med håndkraft som for halvannet tusen år siden, og [[gjødsel]] ble båret ut i kiper. En mente det burde være fire arbeidsføre på hvert bruk for å drive forsvarlig, to menn og to kvinner. I 11-årsalderen ble barna regnet som omtrent voksen arbeidskraft, og uskrevne regler tilsa at man ikke heftet bort naboen med prat, om det ikke gjaldt noe særskilt.<ref>«Klyngjetunet Havrå på Osterøy er ei open dør tilbake til fortida», ''Bergens Tidende - BT- magasinet'' 12. februar 2011</ref>

Brukene er på om lag 6 dekar åkerjord og 40 dekar slåttemark. Gårdsdriften ble trappet ned etter [[andre verdenskrig]] og opphørte i [[1980]]. Motsatt de fleste andre deler av [[Vestlandet]] gjennomgikk ikke Havrå den store utskiftingen omkring 1900, og den flere hundre år gamle [[teigblanding]]en er bevart.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde avis|tittel=utskiftning – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/utskiftning|besøksdato=2017-08-22|språk=no}}</ref>

I [[1952]] kom [[dokumentarfilm]]en ''[[Havråtunet (film)|Havråtunet]]'', også kalt ''Havråfilmen'', regissert av [[Sigurd Agnell]] og kommentert av [[Hartvig Kiran]], som omhandler historien til gården, livet i tunet og gårdsdrifta. Opptakene ble gjort i [[1949]] og [[1950]] for å dokumentere arbeid og liv på gården. I [[1950]] var en del gamle teknikker forlatt, men rekonstrueres i filmen. [[Brita Skre|Brita Gjerdåker Skre]] medvirket til filmen, og på grunnlag av dette skrev hun i [[1951]] [[magister]]avhandling i folkelivsgransking.<ref name=":2" /><ref name="filmbok">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Filmen i Norge: norske kinofilmer gjennom 100 år | isbn = 8241701950 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I samarbeid med Det norske filminstituttet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010020103034 | side = }}</ref> I 1994 kom ''Havråboka'', skrevet av Brita Skre.