Redigerer Hattemakerfeiden (avsnitt)

== Feiden begynner ==
[[Fil:Nordsiden 1852 map.jpg|miniatyr|venstre|Skisse av ''E.M. Færden'' (1915) over [[Nordsiden (Hønefoss)|Nordsiden]] i [[Hønefoss]], cirka år 1852.]]
Forhandlingene på Lilletinget i [[1851]] førte til at både Marcus Thrane og [[Theodor Abildgaard]] ([[1826]]–[[1884]]) ble arrestert. Årsaken var uklarheter omkring voteringen om bruk av makt dersom arbeiderne ikke fikk gjennomslag i stemmerettssaken gjennom forhandlinger. Både Knudsen, Johnsrud og Semmen tilhørte de som talte for bruk av makt. Trusselen om maktbruk gjorde myndighetene nervøse, noe som førte til arrestasjonene. Myndighetenes aksjon mot arbeiderforeningene og ønsket om å kriminalisere dem var den direkte foranledningen til urolighetene som oppsto på Ringerike i [[juli]] 1851.

Den [[21. juli]] 1851 startet bråket i Hønefoss. [[Sorenskriver]] [[Jørgen Meinich]] holdt rettslig forhør av [[hole]]væringen [[Christian Fjeld]] i [[Glatvedts Hotel|Madame Glatvedts gård]] på [[Nordsiden (Hønefoss)|Norsida]]. Bakgrunnen var at Fjeld hadde vært [[Hole Arbeiderforening]]s representant til sentralstyremøtet i [[Christiania]], og der hadde det blitt tatt opp en del radikale punkter, som [[Stortinget]] besluttet å gripe inn mot. Dagen etter skulle hattemaker Knudsen avhøres, og da ble det bråk for alvor.

=== Hattemakerens våpendragere ===
En av hattemakerens våpendragere, den velvokste ''Helge Gunbjørnsen Tytodden'', ropte ut til folk som hadde samlet seg: «''Det må værra uråd å la øvrigheta ta Knudsen!''» Da hattemakeren fikk fri for å spise, benyttet han anledningen til oppfordre folk om ikke å svikte han, for da mente han at han ville bli arrestert. Flere kom til, og nå hadde Knudsen opp mot femti mann som støttet han. Det var amper stemning da sorenskriveren gikk ut på trappen for å roe gemyttene. Da ørvrigheta skulle føre Knudsen til arresten i [[Norderhov]] kom det til håndgemeng. En ''Nils Kittelsen'' ropte: «Hurra for Knudsen!». Kittelsen var svoger til [[politi]]betjent ''Peter C. Aas'', som var en av de som skulle føre Knudsen til arresten. De to andre var politiassistent ''Syver Sonerud'' og [[lensmann]] [[Lars Andreas Robsahm|Robsahm]]. I håndgemenget som fulgte sprang Tytodden fram og frigjorde Knudsen. Han ble imidlertid snart arrestert igjen, men nok engang frigjort av sine venner. Lensmannen var nær blitt kastet i [[Hønefossen]] under håndgemenget, så han innså at det ikke lot seg gjøre å arrestere hattemakeren på denne måten.

=== Hattemakeren arresteres ===
Om kvelden [[26. juli]] 1851 ankom derfor to [[kompani]]er fra det [[Norske Jegerkorps]] til [[Klokkergården]] (synonym med tidligere [[Østre Hønen]]) i Norderhov. De hadde blant annet med seg to 6-punds [[kanon]]er. Straks etter ankom dessuten også et kompani fra [[Modum]]. Knudsen forsto at det begynte å brenne under ham, og dro derfor opp i Ådalen på kvelden den [[22. juli]]. Der mobiliserte han mer enn hundre trosfeller fortelles det, som etter å ha hørt hans flammende tale marsjerte mot byen. De skal ha vært bevæpna med møkkagreip, hakker og kjepper. Vel framme hevdet ådølingene at de ikke hadde brutt noen lov, og forlangte å få være til stede da under avhørene av formannen deres, Johan Henrik Semmen. Dette ble innvilget og situasjonen roet seg. Hattemakeren følte seg imidlertid ikke like trygg, og dro straks oppover Ådalen igjen. Der samlet han pånytt en horde med trosfeller, men denne gangen ville han at det skulle bryte ut bråk for alvor. Det hjalp ikke at folk forsøkte å roe ned Knudsen, som klarte å mobilisere nær 300 mann ved at han lovet hjelp fra både [[Vestlandet]] og [[Trøndelag]]. På vei ned dalen fikk de imidlertid høre at [[militær]]e avdelinger med kanoner ventet på dem i Hønefoss, og motet sank brått. Knudsen forsøkte å oppildne flokken igjen, men den snudde allikevel. Slaget var tapt for hattemakeren, som sammen med flere andre ledere snart ble arrestert. De ble låst inne i kornmagasinet ved [[Norderhov kirke]] og sendt videre til [[Akershus festning]] den [[2. august]]. Etter dette ble Thranebevegelsen satt under lupen av myndighetene.

=== Tiltale og dom ===
Ett år senere ble det reist tiltale mot 149 av bevegelsens medlemmer, hvorav flere kom fra [[Ringerike]]. Saken endte til slutt i [[Høyesterett]], som avsa sin dom våren [[1855]]. Opprinnelig ble Knudsen og Semmen dømt til henholdsvis 15 og 10 års [[tukthus]] av kommisjonen, men begge fikk redusert straffene i Høyesterett. Knudsen fikk 9 år og Semmen 3 år. [[Marcus Thrane]] fikk til slutt 4 års tukthus, og utvandret til [[USA]] etter soningen.

Det har blitt hevdet at Knudsen i sin dype fortvilelse over dommen tok rennefart og stanget hodet i en kakkelovn så han døde, men dette er ikke tilfellet. Knudsen døde riktignok natten før han skulle overføres til fengsel den [[4. juli]] [[1855]], men av [[Kolerapandemien i 1846–1860|kolera]]. Halstein Knudsen ble begravet på kolerakirkegården ved [[Tøyen]] i Oslo.

Andre ringerikinger som ble dømt var Anders Larsen Sundløkken (3,5 år), Anders Gulsplads (2 år), Gulbrand Johnsrud (1 år), Elling Semmen (1 år), Ole Mælingen (9 måneder),  Hans Olsen Holt (8 måneder), [[pottemaker]] Nils Andersen (7 måneder), Anders Kristiansen Marigaard (30 dagers vann og brød), Fredrik Hvalseie (30 dagers vann og brød). I tillegg ble Ole Ingebrigsten Semmen, far til Johan Henrik Semmen, dømt til 2 års fengsel. Han var [[blind]] og hadde diktert fullmakten sønnen fikk til Lilletinget i 1851. Helge Gunbjørnsen Tytodden, som kommisjonen opprinnelig dømte til 7 års fengsel, druknet i fløtningsulykke før saken hans kom opp i Høyesterett, slik at retten avviste saken hans. En rekke andre personer ble dessuten dømt til kortere fengselsstraffer.

Det skulle gå mange år før det ble ny fart i arbeiderbevegelsen igjen, men i [[1887]] ble sagbruksarbeideren [[Anders Andersen]] ([[1846]]–[[1931]]) fra Hønefoss valgt til [[Det norske Arbeiderparti]]ets første [[partiformann]]. Man kan kanskje hevde han var en produkt av hattemakerfeiden.