Redigerer Harry Fett (avsnitt)

== Virke ==
Fett grunnla i 1910 tidsskriftet ''[[Kunst og kultur]]'' sammen med [[Haakon Shetelig]] og forlot Folkemuseet i 1911 for å ta over sin avdøde fars firma ''Eduard Fett & Co.''.  Han var sentral i [[Fortidsminneforeningen]] der han vær sekretær 1899-1908, og som han ledet fra 1911 til 1913.<ref>{{Kilde www|url=http://www.academia.edu/2548545/Fortidsdesign._Riksantikvar_Harry_Fett_kirkerestaureringer_estetikk_og_politikk|tittel=Fortidsdesign. Riksantikvar Harry Fett, kirkerestaureringer, estetikk og politikk |forfatter=Kristin Bliksrud Aavitsland}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Harry Fett|url=https://snl.no/Harry_Fett|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-09-09|språk=no}}</ref> Der tok Fett initiativet til en katalogisering av [[fornminner]].

=== Riksantikvar ===
I 1913 ble det kjent at Fett skulle overta etter arkitekt [[Herman Major Schirmer]] (1845–1913), som  hadde sittet kun fem måneder som Norges første [[riksantikvar]].<ref>Myklebust, Dag: ''Med viten og vilje'', Oslo 2014, [[Pax forlag]]</ref> Fett, som også i 1912 hadde søkt på stillingen og tapt, vant nå i konkurranse med historikeren [[Frederik Macody Lund]] (1863–1943) og arkitekten [[Holger Sinding-Larsen]] (1869–1938). Harry Fett ble av arkitekt [[Håkon Christie]] blant annet karakterisert som en energisk, handlingsorientert, lekende virvelvind. Sentralt i Fetts arbeid var vern av merkantile og industrielle miljø som Bryggen og Røros, en type miljø nasjonalromantikken hadde vist mindre interesse for.<ref name="KK11042014">''Klassekampen'' 11. april 2014.</ref> 

Fett fikk vernet [[Bryggen i Bergen]], bergstaden [[Røros]] og [[Basarene]] i Oslo.<ref>''Dag og Tid'' 25. april 2014.</ref> Fett tok initiativ til det mobile galleriet [[Kunst på Arbeidsplassen]] i 1950, fire år etter at han gikk av som riksantikvar. Blant Fetts nederlag var rivingen av [[Empirekvartalet]] i Oslo for å gi plass til Regjeringskvartalet.<ref name="KK11042014" />

=== Fabrikkeier ===
Som fabrikkeier drev han takpapp-fabrikken ''Høienhall fabrikker'' som faren hadde etablert i Kristiania i 1891, etter å tidligere (fra 1871) ha holdt det gående som ''Vallø Pap & Uldfabrik'' på [[Vallø]] utenfor [[Tønsberg]] inntil en brann i 1889.<ref>{{Kilde www|url=http://miljolare.no/karlsvika/lokalhistorie/valloe/tapet.php|tittel=Tapetproduksjon|utgiver=Miljølære.no|besøksdato=2013-04-17|arkiv-dato=2011-08-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110831192546/http://miljolare.no/karlsvika/lokalhistorie/valloe/tapet.php|url-status=yes}}</ref>  Eiendommen ble kjøpt fra Eduards venn, [[Peter Wessel Wind Kildal|Peter W. Kildal]] som hadde drevet krittmølle her. Høienhall fabrikker ble landets eldste takpappfabrikk og hadde på det meste 200 ansatte. Fabrikken lå på området som i dag er mellom dagens [[Bryn Senter]] og [[Østensjøveien (Oslo)|Østensjøveien]]. 

Fett var kjent for sosiale tiltak og velferdstilbud for fabrikkens arbeidere. Etter hans død overtok eldstesønnen Hugo Fett (1903–1983) som eier i 1963 og fabrikken ble kontorlokaler. Hugo Fett var styreleder for [[Kunst på Arbeidsplassen]] fra 1963 til 1974. Fabrikken ble nedlagt i 1973.<ref>{{Kilde www|url=http://www.histlag.pair.com/h_lag_akt1a3.htm|tittel=Beskrivelse og bilder om Christinedal og Høyenhall fabrikker|utgiver=Østensjø historielag|besøksdato=2007-12-02|arkiv-dato=2007-07-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070713233145/http://www.histlag.pair.com/h_lag_akt1a3.htm|url-status=død}}</ref> I 2007 ble Christinedal solgt ut av familien. Bygningene revet, og i 2011 ble det oppført boligblokker.  Hovedbygningen ''Christinedal'' og parkanlegget ble fredet i 2009 og består. Den er per 2013 ''Christinedal barnehage''.

Hovedbygningen på Christinedal ble oppført i 1901 av faren, som oppkalte den etter sin svigermor Christine. Det bærer preg av å være tyskinspirert, med grønnmalt bindingsverk urtmurt med rød murstein. Fett flyttet inn etter farens død i 1911, da han også overtok driften. Det var her Harry installerte sin etterhvert betydelige [[malerkunst|maleri]]samling. Han hadde dekorert «Krohg-salen» med verker av [[Christian Krohg]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.fortidsminneforeningen.no/files/Hjemme_hos_Harry_Fett_GHHI_01_2012-1.pdf|forfatter=Sjur Harby|tittel=Hjemme hos Harry Fett|utgiver=Fortidsminneforeningen (Gamle hus, hager og interiør)}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og han hadde verker av [[Erik Werenskiold]] og [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]]. 

Hans boksamling var ved hans død i 1962 på rundt 40 000 bind.  Han ga selv ut en mengde bøker og skrifter<ref>{{Kilde bok|tittel=Dr. Harry Fett : bibliografi : 1875-1962-1975|forfatter=Hugo Fett|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012111606118|forlag=Gyldendal|utgivelsesår=1975}}</ref> med et sterkt [[filosofi|kulturfilosofisk]] preg, blant annet ''Norges malerkunst i middelalderen'' (1917) og ''Vort nationale enevelde'' (1925). 

Fett foretok flere renoveringer av hovedbygningen, blant annet i 1937 assistert av arkitekt [[Arnstein Arneberg]] og hans bror Einar Arneberg. Etter at fabrikken brant i 1917 brukte man stein fra hagen til gjenoppmuring, og i steinbruddet anla han en kunstnerisk terrasse i mosaikk sammen med malervennen [[Oluf Wold-Thorne]], direktør for Kunstindustrimuseet i Oslo [[Hans Dedekam]] (1878–1928), [[Carl Berner (arkitekt)]] (1877–1943), maleren [[Henrik Sørensen]] (1882–1962), redaktør [[Rolf Thommessen]] (1879–1939) og arkitekt [[Magnus Poulsson]] (1891–1958), så han hadde mange venner med innflytelse i alle aldre.<ref>{{Kilde www|tittel=Riksantikvaren Harry Fett - omstridt, bejublet og fortrengt|forfatter=Sjur Harby|url=http://www.idunn.no/ts/kk/2009/02/art05|utgiver=Kunst og Kultur, nr. 2 (2009)|url-status=yes}}</ref>

I 2014 utkom en biografi om Harry Fett.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kristin Bliksrud Aavitsland|tittel=Harry Fett|forlag=[[Pax forlag]]|utgivelsesår=2014}}</ref>