Redigerer Harald Normann (avsnitt)

== Virke inntil 9. april 1940 ==
Normann ønsket seg etter utdanningen til Festningsartilleriet (senere [[Kystartilleriet]]), og tjenestegjorde så ved Kristiansands festningsavsnitt, og deretter ved [[Vardøhus festning|Vardøhus Festning]]. Etter halvannet år ønsket han seg sydover, og ble beordret til kavaleriet. Etter kort tjenestetid ved Oplandenes Dragonregiment valgte Normann å søke om opptak til Hærens Flyvevæsen i 1919.<ref name=":0"/>

I mars 1921 ble Normann beordret som deltaker i «Det første norske vinterflyvestevne» på [[Kjeller flyplass|Kjeller]]. Stevnet ble avholdt i et vintervær med storm og snø, og den første dagen havarerte to fly, det var tre nødlandinger og flere deltakere som ikke fullførte ruten Kjeller-[[Fagernes lufthavn, Leirin|Fagernes]]-Kjeller. På stevnets andre dag vant den svenske flyveren [[Gustaf von Segebaden]] den ni timers lange maratonflyvningen. Normann ble denne dagen sterkt skadd. Hans fly ble tatt av et vindkast, og flyet raste i bakken fra 30 meters høyde. Normann kom fra det med kun en knust nese, som senere ble reparert med parafin og bensplinter. Von Segebaden omkom neste dag i stevnet, da et vingepar knakk av, og flyet gikk i bakken fra {{formatnum:1000}} fots høyde.<ref name=":0"/>

Harald Normann ble etter sin rekonvalesens ansatt som instruktør ved [[Hærens Flyveskole]]. På grunn av dårlig syn på det ene øyet ble han etter hvert frabeordret som flyver av våpeninspektøren, oberst Gustav Grüner. Flyveskolen ønsket å beholde Normann, og skolesjef Vetlesen skrev i sin attest at Normann siden 1919, hadde fløyet over {{nowrap|3 000 timer}}, mer enn noen annen i Hærens «Flyvevæsen» på så kort tid. Etter fullført observatørkurs i Frankrike var han fra 1924 sjef for speiderkurset på Hærens Flyveskole, på så å si alle kursene de nærmeste årene.<ref name=":0"/>

På nyåret 1926 søkte Harald Normann om å få sin flyverlisens tilbake, og 24. mars 1926 fikk han innvilget det av Forsvarsdepartementet. Normann ble da beordret som «Chef» for Nord-Norges Flyveavdeling (til 1927).<ref name=":0"/>

Under den økonomiske krisen i 1929 opplevde også Normann trange tider, og han søkte hjelp hos sin svigerfar, amtmann Meinich i Vestfold. Normann fikk hjelp og gikk om bord hvalkokeriet «Anglo Norse» høsten 1929. Der var han ansatt som altmuligmann, og tilbragte de neste åtte månedene i [[Sør-Georgia|Syd-Georgia]].<ref name=":0"/>

I 1936 ble Normann sjef for Hærens første jagerving, på Kjeller<ref name=":0"/>

På våren 1938 fikk Normann beordring til Nederland, for å prøvefly jagerfly ved [[Fokker]]-fabrikken. På sommeren samme år ble han beordret videre til England for å prøvefly bombefly. Videre ble det beordring til Italia, men nå for å hente hjem fire bombefly av typen [[Caproni]] C310, «Klippfiskflyene».<ref name=":0"/>

1. juli 1939 ble Normann sjef for Flyveskolen på Kjeller, og dermed den siste før tyskerne okkuperte landet, og samtidig Hærens Flyveskoles siste sjef.<ref name=":0"/>