Redigerer Harald Damsleth (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
[[Fil:Cf33137 710 Ja-vi-elsker-frihet-MINUS-FEM VIKING (foto Lill-Ann Chepstow-Lusty, 2014) Kulturhistorisk museum, UiO - CC BY-SA 4.0.jpg|thumb|
Under krigen ble Damsleths arbeider kjent over hele Norge gjennom propagandaplakater og andre oppdrag for norske og [[Reichskommissariat Norwegen|tyske myndigheter]] som reklamebyrået [[Herolden]] fikk eneretten til. NS' politiske reklamekampanjer var særlig synlige i aviser og oppslag på offentlige steder. Bildet over viser plakater for Den Norske Legion, frontkjempertjeneste og «SS-dagen 1943» da de ble utstilt i [[Kulturhistorisk museum]] i Oslo i 2014.{{byline|Lill-Ann Chepstow-Lusty til grunnlovsutstillinga «Ja vi elsker frihet / minus fem».}}]]
[[Fil:Fo30141606220096 Herredshuset, Øra, Verdal kommune, Norway. Nasjonal Samling, taler, Hirden Damsleth-plakat 1943-1944? fargefoto Franz-Josef Tintrop, Statsarkivet i Trondheim (Falt i det fri) cropped.jpg|thumb|NS-arrangement ved Herredshuset i [[Verdalsøra]] trolig 1943 eller 1944. Taleren er flankert av [[Hirden|hirdmenn]] med Damsleths nei-plakat på veggen over. Dekoren er ellers norsk flagg og NS' eget røde og gule partiflagg. {{byline|Franz-Josef Tintrop / [[Statsarkivet i Trondheim]]}}]]
Under Damsleths ledelse ble Heroldens reklamebyrå et samlingspunkt for mange norske [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialister]], og byrået stod i krigsårene for utformingen av det meste av propagandamateriellet som både den tyske okkupasjonsmakten og Nasjonal Samling ga ut. Damsleths [[propaganda]]plakater, nesten 200 av i alt rundt 300, er blitt berømte for sine karakteristiske [[arisk]]e vikingskikkelser. Det store volumet på disse produksjonene gjorde at Damsleths stil og uttrykk ble landskjent i løpet av krigen. Han sto også for utformingen av en rekke symboler og emblemer under krigen.<ref name="nbl" /> Hans monopol for NS-myndighetene og de tyske okkupasjonsmyndighetene skyldtes også at de andre reklamebyråene boikottet disse myndighetene. På denne tiden mistet Damsleth også avtalene med de store forlagene.<ref name="dagb" />

[[Fil:S2783Fo30141710090063 141 Fra Universitetsplassen i Oslo under Quislings tale 15.5.1944 (NTBs krigsarkiv, Riksarkivet).jpg|thumb|Damsleths [[antikommunistisk]]e «NEI»-plakat fra 1943 i kjempeformat som dekor da Quisling talte om «[[London-regjeringen|forrædere i London]]» og kamp mot «[[bolsjevismen|bolsjevikisk]] besettelse» på [[Universitetsplassen i Oslo]] i mai 1944.<ref>[http://www.nb.no/nasjonenshukommelse/category/handskrift/?nr=416 Damsleths kjente «NEI»-plakat.] Plakaten blir beskrevet i artikkelen «Oslo i antibolsjevismens tegn.» i ''Aftenposten'' 25. september 1943: ''«En særlig plakat tiltrekker seg oppmerksomheten. Den er laget av tegneren Harald Damsleth og forestiller en bolsjevikisk-jødisk neve som søker å gripe etter og rive ut av det norske flagg det blå-hvite korset, så bare en rød klut blir tilbake. Men tegningen viser noe annet også. Man ser et N e i, formet som et lyn. Det treffer hånden og gjør den maktesløs.»'']</ref>{{byline|Riksarkivet}}]]

Plakatene ble en stadig viktigere del av Nasjonal Samlings sentralstyrte propagandakampanjer fra 1941.<ref name="Parti og plakat">{{ Kilde bok | forfatter = Jensen, Tom B. (1941-) | utgivelsesår = 1988 | tittel = Parti og plakat: NS 1933-1945 | isbn = 8252131026 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072248079 | side = 293–317}}</ref> Satsningen kan skyldes at avisannonsering indirekte ble svekket av papirrasjoneringen, radiopropagandaen ble forhindret etter beslagleggingen av radioer høsten 1941, og at kinoreklame var vanskelig.<ref name="Parti og plakat"/>  Både Damsleth og [[Willy Klevenberg]] i partiets propagandaledelse var unge og hadde reklameutdannelse fra Tyskland.<ref name="Parti og plakat"/> NS' politiske [[reklame]] fulgte derfor prinsippene for moderne kommersiell [[markedsføring]].<ref name="Parti og plakat"/> Budskapet var enkelt, gjerne positivt og vinklet mot publikum.<ref name="Parti og plakat"/> Det var stadige gjentakelser, og temaer og ordbruk ble samkjørt i de ulike mediekanalene som ble brukt.<ref name="Parti og plakat"/> Bildene i den visuelle propagandaen skulle vekke følelser og interesse og ble spredt bredt gjennom særlig [[avisannonse]]r og plakater i <!--ulike formater og -->store opplag.<ref name="Parti og plakat"/>

Det ble etter hvert påbudt med oppslag på offentlige kontorer, på tog- og busstasjoner, i postkontorer og banker og ellers i det offentlige rom.<ref name="Parti og plakat"/> NS' lokallag fikk dessuten klare råd og instrukser om hvordan de skulle henge opp plakatene og følge opp propagandaarbeidet.<ref name="Parti og plakat"/> I tillegg var det forbudt å skade «offentlig informasjon», et nødvendig tiltak fordi mange var svært negative til NS og ofte ødela eller rev ned plakatene.<ref name="Parti og plakat"/>

Da NS-myndighetene opprettet det såkalte [[Kulturtinget]] høsten 1942, ble Damsleth pekt ut til å sitte i det.<ref name="nbl" />
<gallery heights=180>
<!--Fil:Vidkun Quisling taler på Universitetsplassen. (8617531602).jpg|mini|[[Vidkun Quisling|Quisling]] flankert av [[Hirden]] taler om «[[London-regjeringen|forrædere i London]]» og kamp mot «[[bolsjevismen|bolsjevikisk]] besettelse» på [[Universitetsplassen]] i mai 1944 med Damsleths [[antikommunistisk]]e «NEI»-plakat fra 1943 i kjempeformat bak.<ref>[http://www.nb.no/nasjonenshukommelse/category/handskrift/?nr=416 Damsleths kjente «NEI»-plakat.] Plakaten blir beskrevet i artikkelen «Oslo i antibolsjevismens tegn.» i ''Aftenposten'' 25. september 1943: ''«En særlig plakat tiltrekker seg oppmerksomheten. Den er laget av tegneren Harald Damsleth og forestiller en bolsjevikisk-jødisk neve som søker å gripe etter og rive ut av det norske flagg det blå-hvite korset, så bare en rød klut blir tilbake. Men tegningen viser noe annet også. Man ser et N e i, formet som et lyn. Det treffer hånden og gjør den maktesløs.»'']</ref>-->

Fil:Propaganda poster Norway 1942.jpg|Damsleths propagandaplakat med det [[ironi]]sk valgte mottoet «[[Alt for Norge]]!» kom 1943. Motivet viser en bombe med [[kong Haakon VII|kong Haakons]] monogram over et norsk handelsfartøy, en henvisning til [[de allierte (andre verdenskrig)|de alliertes]] «terrorbombing» av tyske mål som også rammet norsk skipsfart, og den landsflyktige kongen som skyldig.

File:Norges Hjemmefrontmuseum (Norway's Resistance Museum) Oslo, Norway - "Quisling recruiting volunteers for service with German units on The East Front" (part of exhibition) - 2017-11-30 b.jpg|Damsleths verveplakater for Den Norske Legion, [[frontkjemper]]ne og [[SS-skijegerbataljon Norge]] er utstilt i [[Hjemmefrontmuseet]] på Akershus festning i Oslo.{{byline|2017}}

File:Cf33137 818 Ja-vi-elsker-frihet-MINUS-FEM HAGAL (foto Lill-Ann Chepstow-Lusty, 2014) Kulturhistorisk museum, UiO - CC BY-SA 4.0.jpg|På Damsleths dekorasjonsplakat for [[Germanske SS Norge]] fra 1943 er [[NSDAP|de tyske nazistenes]] [[hakekors]] forsøkt forent med NS' [[Solkorset#Nasjonal Samling|solkors]]. Symbolikken er ellers preget av romantiske forestillinger om «[[germansk|urgermansk]]» vikingfortid. «Vår ære er troskap» (''Unser Ehre heisst Treue'') var motto for [[SS]]. {{byline|Lill-Ann Chepstow-Lusty til grunnlovsutstillinga «Ja vi elsker frihet / minus fem» i  [[Kulturhistorisk museum]] 2014}}

File:Frontkjemper.jpg|I tillegg til plakater, tegnet og formga Damsleth annonser, frimerker, emblemer, utmerkelser og andre typer propagandaillustrasjoner og dekor for NS. For eksempel ble  [[Frontkjempermerket]] modellert etter hans tegninger. Merket kom høsten 1943 som en utmerkelse for norske frivillige på tysk side på [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]].
</gallery>

=== Frimerkeutforming ===
{{Eksterne media|bilde1=[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digifoto_20210304_00070_krgstr_00439 Kultur-terror]}}
Damsleth sto bak 35 frimerkeutgivelser i Norge under krigen.<ref>{{Kilde www|forfatter=Per W. Schulze|tittel=Frimerker av Harald Damsleth|url=http://www.damsleth.info/frimerker/Frameset_frimerker.htm|utgiver=damsleth.info|besøksdato=20. oktober 2015|arkiv-dato=2015-08-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150813232140/http://damsleth.info/frimerker/Frameset_frimerker.htm|url-status=yes}}</ref><ref>[http://www.sno.no/files/documents/115703.pdf ''Norsk Filatelistisk Tidsskrift'' 7-1998 om Damsleths forslag til nye bruksfrimerker under krigen (PDF fra Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistories arkiver)]</ref><ref>[http://www.sno.no/files/documents/115741.pdf ''Norsk Filatelistisk Tidsskrift'' 5-1998 om Damsleths bidrag til en frimerkekonkurranse 1941 (PDF fra Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistories arkiver)]</ref> Blant frimerkene han tegnet, var flere til [[Rikard Nordraak]]-jubileet i 1942 og tre i serien ''Krigsforlis'', trykket i dyptrykk,<ref name=NK/> som viste vrakene etter tre norske [[passasjerskip]] senket av [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]]. Skipene som ble gjengitt, var NK322 [[DS «Barøy»]], NK323 [[DS «Irma» (1905)|DS «Irma»]] og NK324 [[DS «Sanct Svithun»]].<ref>{{Cite book|last=Engdal |first=Odd G. |title=Norsk marinehistorisk atlas 900&ndash;2005 |publisher=Vigmostad & Bjørke AS |location=Bergen | date=2006 |page=200 |isbn=82-419-0454-1 |language=}}</ref>