Redigerer Hans Strøm (avsnitt)

== Topografen ==
[[Fil:Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge - no-nb digibok 2009082812001-23.jpg|mini|Kart fra Hans Strøms ''Søndmørs beskrivelse'' (''Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge''), utgitt 1762–1766.]]
[[File:Hans-Strøm-1784-Kart-Egers-Præstegield-i-Norge-t425.jpg|thumb|Kart over Eiker og omland, utgitt i ''Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegield,'' utgitt 1784.]]
Strøm er særlig kjent som topograf, og da særlig for mønsterverket ''Physisk og oeconomisk beskrivelse over [[Sunnmøre|Søndmørs]] fogderie'' (1762–69), også kalt ''Søndmørs Beskrivelse''.<ref>https://nbl.snl.no/Hans_Str%C3%B8m</ref> Her forteller han at bølgeformasjoner og linjer i Sunnmøres fjell av lokalbefolkningen ble forklart som et resultat av [[Syndfloden]]s vannmasser. Selv anser han det som mer sannsynlig at de skyldes [[regn]], men anfører at bøndene har helt rett i at åsryggene konsekvent ligger parallelt fra nordøst til sydvest, og dermed ligner bølgene nordvestvinden skaper til [[hav]]s.<ref>Anne Eriksen: ''Topografenes verden'' (s. 61), forlaget Pax, Oslo 2007, ISBN 978-82-530-2982-5</ref> Han utga et tilsvarende verk om Eiker: ''Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over [[Eiker|Eger-præstegield]]'' (1784). I ''Sunnmøres beskrivelse'' ga han en tidlig redegjørelse for byggeteknikken i de sunnmørske [[stavkirke|stavkirkene]]. På Strøms tid sto det fortsatt vel hundre stavkirker i Norge, og mange forsvant før kartleggings- og bevaringsarbeidet begynte på 1800-tallet.

I 1773 ble ''[[Syndmøre practiske Landhuusholdningsselskab]]'' (det første «landhusholdningsselskap» i landet) stiftet, med sorenskriver [[Melchior Falch]] og Hans Strøm i spissen.<ref>http://nbl.snl.no/Melchior_Falch</ref><ref>Solli, Gunnar (1931): Møre Landbruksselskap 1831-1931. Ugitt av selskapet. Molde.</ref> Selskapet stagnerte en tid da Falch og Strøm forlot Sunnmøre i 1779.

[[Marcus Schnabel]] reiste fra Hardanger til Volda for å gå i lære hos Strøm, som etter Schnabels død utga ''Udkast til en Beskrivelse over Hardanger.'' Schnabel var, i likhet med Strøm, oppmerksom på slektskapet mellom gammelnorsk og de norske dialektene. Strøm hadde også kontakt med [[Gerhard Schøning]], som trengte opplysninger om steder omtalt i Snorres kongesagaer. Kapellanen Jens Andreas Krog sette i gang beskrivelse av Sunnfjord og Nordfjord, den etterfølgende kapellanen, dikterpresten [[Claus Frimann]], fikk også opplæring i topografisk beskrivelse hos Strøm. I Eiker hadde han kapellanen [[Hans Jacob Wille]] som gjorde innsamlinger og beskrivelser i Telemark slik Strøm hadde gjort på Sunnmøre. Kanselliet i København ga ordre om at beskrivelsene av de ulike dele av riket skulle bruke Strøms ''Søndmørs Beskrivelse'' som forbilde.<ref name="Djupedal" />

[[Fil:Anania-funebris-HH.jpg|miniatyr|venstre|Sommerfuglen ''[[Anania funebris]]'' ble beskrevet av Strøm i [[1768]]. {{Byline|Halvard Hatlen}}]]