Redigerer Hans F.K. Günther (avsnitt)

=== 1933-1945 ===
[[File:Kleine Rassenkunde des deutschen Volkes von Dr. Hans F R Günther J F Lehmanns Verlag München (1928) Scientific racism influenting Nazi racial theories (Holocaust exhibition HL-senteret Oslo Norway 2021) 01.jpg|thumb|Günthers [[antisemittisk]]e bok ''Kleine Rassenkunde des deutschen Volkes'' («liten raselære om det tyske folk»), som første gang kom i 1928, utstilt i [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]] i Oslo {{byline|2021}}]]

Günthers bok ''Kleine Rassenkunde'' («liten raselære») ble med nazistenes støtte solgt i flere hundretusen eksemplarer. Günther bidro med det «vitenskapelige» grunnlaget for [[Nürnberglovene]], nazistenes raselover av 1935. Günthers ideer om den nordiske rase hadde stor innflytelse på Himmler.<ref name=":0">Bangstad, S. (2017). Rasebegrepets fortid og nåtid. Norsk sosiologisk tidsskrift, 1(03), 233-251.</ref>

I 1935 ble Günther utnevnt til professor i raselære ved [[universitetet i Berlin]], der han blant annet sørget for å ansette den senere «sigøynerforskeren» [[Sophie Erhardt]]. Erhardt mente den gang at tiden var inne for å bedrive «bevisst rasepolitikk» i Tyskland ved å sile ut [[psykisk utviklingshemming|psykisk utviklingshemmede]] mennesker, [[rhinlandsbastarder]] (mennesker med både tysk og afrikansk bakgrunn) og [[jøder]].<ref>Sophie Ehrhardt: «Das Bild des deutschen Menschen», ''Zeitschrift für ärztliche Fortbildung'', 1934, s. 265.</ref> Fra 1940 til 1945 var Günther professor og instituttleder ved Albert-Ludwigs-Universität i Freiburg im Breisgau. Under nasjonalsosialismen mottok han tallrike priser og hedersbevisninger. I 1935 ble han den første vinneren av NSDAPs vitenskapspris, og i 1941 mottok han Goethe-medaljen i kunst og vitenskap fra Adolf Hitlers hånd. I 1938 ble Günther oppsøkt av den norske oppdagelsesreisende [[Thor Heyerdahl]], som forærte ham en hodeskalle fra [[Marquesasøyene]]. Günther skal ha blitt henrykt over denne gaven.<ref>[[Ragnar Kvam jr.]], ''Thor Heyerdahl. Mannen og havet'', Oslo 2005; [[Norsk Telegrambyrå|NTB]]: [http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=297237 Thor Heyerdahl hjalp tysk raseideolog], [[VG|VG Nett]], publisert 20.11.2005, hentet 18.08.2010.</ref>

Verket ''Ritter, Tod und Teufel'' gjorde Günther til grunnlegger av den såkalte «nordiske tanke», som gikk ut på at den «nordiske rase» var truet og at det nordiske islett i det tyske folk måtte rendyrkes. Dette skulle skje ved å styrke bondestanden og avfolke byene. Günther satte opp definisjoner av ulike mennesketyper ut fra bestemte egenskaper som angivelig gikk i arv sammen med de ytre kjennetegnene på [[Menneskerase|rase]]. Günther utviklet etter hvert en verdiskala for de ulike rasene:

* Den nordiske rase utmerket seg gjennom egenskaper som dømmekraft, sannferdighet og handlekraft, samt rettferdighetssans, individualisme, lidenskapsløshet og seksuell tilbakeholdenhet.
* Typiske kjennetegn for rasen i det vestlige middelhavsområde var lidenskapelighet og temperament, samt munterhet og et sosialt sinnelag.
* Rasen i de sørvestlige deler av det tyske språkområde utmerket seg gjennom tilbakeholdenhet, tålmodighet og flittighet. Mennesker av denne rasen var dessuten «føyelige som undersåtter», mottakelige for ledelse og hadde en sterk tilknytning til familie og hjemtrakt.
* Den «dinariske rase» (oppkalt etter [[De dinariske alper]]) hadde en «særlig sans for ære» og var kjennetegnet ved en sterk kjærlighet til fedreland og hjemtrakt, samt ved pålitelighet, tapperhet, stolthet og en særlig begavelse for forretninger. Mennesker av denne rasen var lette å tirre, men ellers godmodige.

Günther konkluderte med at av disse rasene var den nordiske rasen den høyest utviklede, men samtidig også den mest truede. «[[Jødespørsmålet]]» var ifølge Günther av underordnet betydning. Han mente at begrepet «[[Ariere|arisk]]» var foreldet og ønsket at jødene skulle utvandre til [[Palestina]] eller et annet passende landområde.