Redigerer Hans Egede (avsnitt)

== Tiden i Bergen ==
[[Fil:Bergen gamle raadhus RK 87132 Raadstuen IMG 5172.jpg|thumb|[[Det gamle rådhuset|Rådhuset]] der kanselliet beordret avholdt et møte for å se om det kunne skaffes penger til handel på Grønland i 1720.]]
At Egede-familien dro til Bergen, var naturlig, da byen i mange år hadde vært ledende på sjøfart og fangst i området. I tiden før Egede kom til Bergen, hadde derimot de bergenske sjøfolkene blitt presset ut av sjøfolk fra [[Holland]], og det var ikke stor stemning i byen for å satse på dette risikofylte farvannet. [[Den store nordiske krig|Krigen]] førte i tillegg til de naturlige utfordringene at risikoen ble ytterligere forverret, og byen var rammet av en økonomisk depresjon.

Da han kom til byen satte han igang et arbeid for å vekke interesse blant folk for misjon til Grønland kombinert med å etablere en handelsplass og [[koloni]] der. Han fikk stor oppmerksomhet, selv om folk reagerte både positivt og negativt på tankene hans. Noen mente han var gal, mens andre hadde sympati med tankene hans.<ref name="elleve">Lunde, side 11</ref><ref>Nilsen, side 69</ref>

Han oppnådde i begynnelsen ingenting, til tross for brennende appeller der han vendte seg både til dem som ville spre [[evangeliet]] og dem som ønsket økonomisk gevinst. Ekspedisjonen han argumenterte for krevde relativt store investeringer, og konjunkturene var på dette tidspunktet på de aller laveste. Enkelte av de som hadde erfaring med Grønland sa likevel at om de fikk støtte av kongen, kunne de kanskje være villige til å sende et skip.<ref>Nilsen, side 70</ref>

Dette gjorde at Egede i 1719 dro til København for å legge fram saken der. Han fikk [[Thomas von Westen]] til å legge frem saken for Misjonskollegiet, og fikk også legge saken fram for kongen. I et skriv til kongen argumenterte han med at Grønland hadde blitt befolket fra Norge, og derfor alltid hadde hørt under den danske kongen. Det var derfor naturlig å etablere seg der igjen så ikke andre nasjoner skulle få de økonomiske ressursene, og dette i tillegg «dreide seg om Guds æres utbredelse og ville folks opplysning og omvendelse». Han bad ikke kongen om direkte støtte, men om privilegier lik de andre handelskompanier hadde fått samt kirkekollekt.<ref>Nilsen, side 71</ref>

[[Danske Kancelli|Kanselliet]] fulgte opp Egedes tur med å beordre stiftsamtmannen og magistraten i Bergen til å sammenkalle til et møte der kjøpmennene skulle diskutere mulighetene for å ta opp igjen handel og fangst på Grønland. Egede bad om at også skippere og sjømenn skulle bli bedt inn til møtet, og da møtet ble avholdt i rådhuset i Bergen 8. februar 1720 møtte det bare opp representanter fra denne gruppen. Ingen kjøpmenn kom. Sjøfolkene fortalte om et særdeles hardt landskap og om en svært primitiv befolkning, og møtet førte ikke til noe for Egede.<ref>Nilsen, side 71-72</ref>

I et forsøk på å skaffe penger til misjonsekspedisjonen sin, tok Egede opp [[alkymi]].<ref>Nilsen, side 72</ref> I letingen etter finansiering sier han at han begynte å tenke på «hvad der tales og skrives om den saa kaldede Philosophiske Steen, og tænkte, hvo der var saa lykelig, at han saadan Videnskab besad, han kunde nok udføre slikt et Verk.» Han fant ingen i Bergen som kunne lære ham opp i alkymi, og ville heller ikke vekke oppsikt med sin nye interesse. Han kjøpte seg derfor flere bøker om emnet og begynte å lese om «[[De vises stein]]». Ut fra det han leste, mente han at det hele virket så enkelt at han ikke forstod hvorfor ikke flere praktiserte kunsten. Forsøkene hans gikk derimot ikke så bra. «[M]in Forhaabning slog mig gandske feil, thi med alt det Sudlerie [=søl], som jeg næsten udi tvende Aar plagede mig med, profiterede jeg intet uden Møje og skidne Fingre.»<ref>Furuset, side 189</ref>

Egede lot seg ikke knekke av motgangen, og fremholdt stadig at dette ikke handlet om å tjene penger, men om å frelse mennesker og anlegge en koloni. Til slutt fikk han overtalt noen kjøpmenn til å finansiere planene hans, under forutsetning av at kongen både gav dem [[monopol]] på handel på Grønlands vestkyst, og la ned forbud mot at andre i det hele tatt fikk seile dit. En viktig person i denne prosessen ble rådmann [[Magnus Schiøtte]] som fikk samlet noen av de rikeste kjøpmennene til et investeringsmøte hjemme hos seg. 4. juni 1720 ble det sendt brev til kongen angående stiftelsen av «Bergenske Grønlandskompani». I tillegg til monopol og forbud for andre seilende, bad man også om diverse tollempelser, samt at det ble sendt en [[garnison]] soldater på 30 mann til øyen. Egede sendte også et eget brev der han bad om personlig, økonomisk støtte fra kongen. Han gikk også personlig til biskopen, prestene i byen, kjøpmenn og embetsmenn og bad dem om å støtte ekspedisjonen økonomisk. 48 personer forpliktet seg på tilsammen 5100 [[riksdaler]] av de 12-16000 riksdalene man trengte. 22 av disse forpliktet seg også til å dekke et eventuelt underskudd når ekspedisjonen kom hjem igjen. Mange av dem som investerte i ekspedisjonen sa at de ikke ventet noe økonomisk gevinst, men så på det hele som en form for religiøst offer.

I januar 1721 ble det dannet et interesseselskap, og man satte ned et styre. Skipet «Haabet» ble kjøpt inn for 1550 riksdaler, og forsterket for ytterligere 356. Tanken var at man skulle seile til Grønland og etablere en koloni som skulle få et økonomisk grunnlag gjennom handel og fangst. Om flere interessenter meldte seg, skulle man utvide til også å drive med [[hvalfangst]]. Mannskap til ekspedisjonen ble hyret inn. Over førti personer var planlagt å overvintre på Grønland. Av disse var det håndverkere av ulikt slag og tre kvinner som skulle stå for husholdningen. «Haabet» ble satt under styrmann Selgen Dahl som hadde et mannskap på 11 mann. Hartvig Hansen Jentoft ble ansatt som bokholder og handelsmann for kolonien. Det ble også gjort store innkjøp av utstyr man trengte å ha med seg.

Den ventede støtten fra kongen lot vente på seg, og Egede skrev 11. februar et brev til Missionskollegiet og bad om hjelp fra dem for å få støtten. 21. februar behandlet Kommercekollegiet brevet fra bergenskompaniet. De støttet dem i deres ønsker, bortsett fra at de var skeptiske til å forby andre å seile i området før landet var blitt kolonisert. Også styresmaktene i Bergen støttet ønskene fra selskapet.

I Bergen fortsatte forberedelsene. En [[hukkert]] og en [[galiot]] ble anskaffet. Hukkerten for å drive hvalfangst i [[Diskobukten]], og galioten for å følge «Haabet» og drive rekognosering. 28. april forlot hukkerten Bergen med kurs for Grønland, og noen dager senere fulgte de to andre skipene etter.<ref>Nilsen, side 73-78</ref>

Hans Egede var utpekt som leder for ekspedisjonen. Reglementet var utformet i «Skipsartiklene» som var utformet etter mønster fra de danske handelskompaniene i koloniene i Ost- og Vest-India og i et reglement for koloniens styre som var utformet etter kolonilovene i Trankebar og Guinea. Kolonien skulle ledes av «Rådet», som bestod av sju mann og ble ledet av presten. I «Skipsartiklene» ble det presisert at lokalbefolkningen på Grønland skulle behandles godt. Ekspedisjonen skulle begynne byggingen av hus med en gang de kom frem, og skipene skulle starte handelen umiddelbart. Det ene skipet skulle returnere til Bergen før vinteren, mens «Haabet» skulle returnere straks etter vinteren. Da ekspedisjonen dro hadde de ikke fått noen løfter om kongelig støtte, og det var en helt privatfinansiert ekspedisjon fra eliten i Bergen. Først 2. juni kom det en kongelig resolusjon som gav selskapet tollfrihet, men ikke noe mer. 4. juni fikk Egede et kallsbrev fra kongen, og samme dag sa Finanskollegiet at de ville betale ham 300 riksdaler i året i lønn så lenge han var på Grønland, samt 200 riksdaler for å dekke utstyr.<ref>Nilsen, side 79-81</ref>