Redigerer Hallvardskatedralen (avsnitt)

=== 1100-tallet ===
Oslos katedralkirke ble bygd på begynnelsen av 1100-tallet, antakelig med [[korstog|korsfarerkongen]] [[Sigurd Jorsalfare|Sigurd Magnusson]] som byggherre. Sigurds møte med kong [[Baldwin I av Jerusalem|Baldwin I]] av [[Jerusalem]] i 1110 kan godt ha vært den direkte bakgrunnen.
{{sitat|... kong Baldvine og patriarken let dei ta ein spon av den heilage krossen og båe to svor ved heilagdomen at dette treet var av den heilage krossen som Gud sjølv var pint på. Sidan gav dei denne heilagdomen til kong Sigurd på det vilkåret at han og 12 andre menn med han svor at han skulle fremja kristendommen av all si makt og reisa ein erkebispestol i landet ...|Snorre Sturlason, 1220-tallet<ref>«Soga om Magnus-sønene», ''Heimskringla'', 1220-tallet</ref>}}

Tomten for Oslos katedralkirke ble stukket ut på høyden øst for Oslo torg. Katedralen ble reist nord på tomta og var landets første kirke bygget som en [[romansk stil|romansk]] ([[normannisk]]) [[basilika]] med sentralt tårn og tverrskip. Den ble viet [[Hallvard Vebjørnsson]] av Husaby i [[Lier]], og et praktfullt sølvbeslått skrin med levningene av hellig Hallvard ble plassert på høyalteret. Skrinets lokk var prydet med et bronserelieff som i tråd med Hallvardslegenden framstilte [[pil]]er og [[kvernstein]]. Hallvardsskrinet hadde ifølge tradisjonen legende makt og var hovedårsaken til katedralens høye status som pilegrimskirke.

Den usymmetriske planen med kirke i nord og kirkegård i sør hang etter alt og dømme sammen med at Hallvardskatedralens kirkegård var planlagt som gravsted for de fornemme. Det var som kjent langt mer høyverdig å ligge på sørsiden av et kirkebygg enn på nordsiden.
{{sitat|Koret var mest prestisjefylt å ligge inntil, og sydsiden var den beste. Fra Gerhard Fischers utgravninger i 1924 syd for Hallvardskatedralens kor kjenner vi en fint murt steinkiste, og oppe i denne en trekiste med trekors. Dette var området for lendmenn og biskoper.|Petter Molaug, 2006<ref>«Død og begravelse i Oslos Middelalder», ''St. Hallvardsdagen 2006'', 2006</ref>}}

Hallvardskatedralen sto sannsynligvis ferdig senest våren 1130 da Sigurd Jorsalfare døde og som første konge ble gravlagt i kirken – i korets sørvegg. Bare syv år etter Sigurds død brant kirken, men den ble imidlertid snart istandsatt. Kong [[Magnus Blinde]], sønn av Sigurd, ble gravlagt ved siden av faren i 1139. Det må ha vært under biskop Peter eller Vilhelm.

Grunnet mangelfulle opplysninger er det uklart hvilken av Oslos biskoper som først satt i Hallvardskatedralen. Sannsynligvis var det Koll Torkellson eller etterfølgeren, biskop Peter.

[[Fil:Diplomatarium Norvegicum I 409.jpg|thumb|I [[Diplomatarium Norvegicum]], norske diplomer fra middelalderen, omtales kirken (i [[dativ]]) som «Hallwardz kirkiu» (1345), «haluardz ki''r''kiu» (1361), «Hallwardz kirkiu» (1375), «Haluardz kirkiu» (1383), «Hallwardz kirkiu» (1383), «sancti Halluardz kirkiu» (1389), «Haluardz kirkio» (1413), «Halwardz kirkio» (1448), «sancti Haluardi kirkio» (1475). Ofte brukes [[Artikkel (ordklasse)#Bestemt form|bestemt form]] «domkirkionne» eller lignende.]]
[[Fil:B_Eugen_III.jpg|thumb|118px|left|Pave [[Eugenius III]] (bildet) sendte den engelske [[kardinal]] [[Hadrian IV|Nicolas Breakespeare (senere pave Hadrian IV)]] til Skandinavia på midten av 1100-tallet, for å ordne med forhold tilknyttet blant annet Hallvardkatedralen.]]

==== Oslo domkapitel ====
I 1152-54 var den pavelige utsendingen den engelske [[kardinal]] [[Hadrian IV|Nicolas Breakespeare]] (senere pave [[Hadrian IV]]) i [[Skandinavia]] i forbindelse med at Hallvardskatedralen og øvrige Skandinaviske domkirker skulle underlegges [[pave|paven i Rom]]. Breakespeare framførte i sakens anledning at det skulle være [[kapitel]] og skole ved bispesetene Oslo, Nidaros, Bergen og [[Hamar]].

Allerede i 1157 var det [[geistlig]]e sentrum med biskop og [[domkapitel]] i full orden i Oslo.<ref>Anders Landgangen: «Oslo katedralskole i middelalderen og dens lokale til 1624», ''Oslo katedralsskoles historie'', 2004</ref> Kapitelet besto av en utskilt gruppe prester som tok seg av arbeidet med [[liturgi]]en, blant annet gjennom tjeneste ved domkirkens mange altre – Hallvardskatedralen skal ha hatt rundt 20. Som medlem i kapitelet ble man kalt kor(s)bror eller domherre (latin [[kannik]]). Å være korsbror ga status og egne rettigheter. Domkapitelet ved Hallvardskatedralen var Oslos og Østlandets mektiske og mest ansette institusjon gjennom middelalderen.

[[Fil:HugoHunchbackNotreDame02.jpg|thumb|Skjeldulf Helgesson – rektor ved Oslo skole rundt 1383 – hadde, i likhet med flere av skolen lærere, studert i Paris. Universitetet i Paris sprang ut av miljøet ved Paris’ bispesete på 1100-tallet, og fikk tidlig en framskutt posisjon i Europeisk åndsliv. På tegningen [[Notre-Dame|Notre-Dame-katedralen]] med omgivelser som [[Victor Hugo]] forestilte seg dem i 1831.]]

Kong [[Inge Krokrygg]] ble gravlagt i Hallvardskatedralen i 1161, og [[Orm Kongsbror]] i 1184[[Fil:Pope Hadrian IV.jpg|left|118px|thumb|Breakespeare (senere pave Hadrian IV; ca. 1100-1159) framførte at det skulle være kapitel og skole ved bispesetet i Oslo.]]

==== Oslo katedralskole ====
:''Se også egen artikkel om [[Oslo katedralskole]]
En av domkapitelets viktigste oppgaver var å føre tilsyn med Oslo skole (latin Schola Osloensis), også kjent som Oslo katedralskole. Normalt regnes  Breakespeare som skolens grunnlegger og 1153 som etableringåret. Historiskeren [[Oskar Garstein]] fører argumenter for at  Breakespeare stadfestet en ordning som ble grunnlagt allerede ved [[kanonisering]]en av Sankt Hallvard. Det er ikke kjent hvor undervisningen holdt hus i den tidligste tiden, men det er rimelig at Hallvardskatedralen tjente som skolestue. Katedralskolen var opprinnelig en skole for utdanning av prester, og undervisningen foregikk på [[latin]].
{{sitat|Skolen ved Hallvardskatedralen i Oslo inngikk allerede i sine første år i en stor felleseuropeisk organisasjon, og ikke minst i den gamle felleseuropeiske lærdomstradisjonen. Gjennom opprettelsen av katedralskolene fikk landet og ikke minst Oslo en kontakt med kontinentet og den fremvoksende lærde verden, som det tidligere ikke hadde hatt. Ved domkapitlet i Oslo kjennes flere prester som hadde studert i utlandet, senere i middelalderen endog ved universitetet i Paris, og som bragte sine kunnskaper tilbake til Katedralskolen ... Undervisningstilbudet bestod som i resten av Europa av de såkalte syv frie kunster, som ble oppdelt i quadrivium og trivium: henholdsvis astronomi, geometri, aritmetikk og musikk, samt grammatikk, retorikk og dialektikk.|Ernst Bjerke, 2004<ref>« Oslo katedralskole 1153 - 2003; En historikk», ''Oslo katedralskole'', 2006</ref>}}