Redigerer
Halden lærerhøgskole
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== 3-årig lærerutdanning fra 1971 == I 1966 la Forsøksrådet frem arbeider som åpnet for en 3-årig lærerutdanning etter mønsteret 2+1. I 1970 fikk lærerskolen i Notodden og Volda starte med slike forsøk og i 1971 ble dette forsøket utvidet til å gjelde 5 skoler. I 1971 ble derfor det første kullet på 60 studenter tatt opp til en 3-årig klasselærerutdanning i Halden. Undervisningsplanene var i stor grad rettet mot innhold i den 9-årige folkeskolen. Gjennom reformen ble fagene organisert i noen felles kjernefag og med muligheter for valg av fordypningsfag. Metodikkundervisningen ble styrket og det ble åpne for nyere og friere arbeidsformer (Nonseid 2003, Solerød 2003e) Når en niårig grunnskole ble gjort obligatorisk i 1969 ble det tatt et viktig skritt i retning en mer enhetlig lærerutdanning. Det ble derfor utarbeidet en felles rammeplan for de fem skolene i den nye treårige lærerutdanningene. Norsk og kristendomskunnskap fikk status som såkalte kjernefag, mens tre til fire andre grunnkursfag skulle sikre bredden i lærerutdanningen. I tillegg til de obligatoriske metodikkursene fikk pedagogikk og praksis en sterk stilling blant med et avsluttende prosjektarbeid tilsvarende et halvårsstudium. Her skulle studentene også ha halvårig spesialisering i ett valgfag og i to valgfag på mellomkursnivå (ett teorifag og ett praktisk/estetisk fag). I 1969-1970 hadde man også åpnet for godkjenning av halvårige studieenheter i godkjente fag. Den nye klasselærerutdanningen skulle med sin bredde dekke behovet for lærerarbeid i små skoler med få lærerstillinger. Samtidig skulle man ha muligheten for mer faglig spesialisering for de som ønsket å jobbe på ungdomsskolen (Nonseid 2003, Solerød 2003e). Gjennom de tre studieårene skulle studentene ha 30 timer undervisning første studieåret, 25 timer det andre studieåret og 20 det tredje året. Den tradisjonelle klasseundervisningen med lærer- og pensumstyrt undervisning ble dominerende. Det var lite rom for selvstendig studiearbeid (Nonseid 2003). <div style="margin: 10px 10px 0 0; border: 2px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color: #f8f8ff; "> Utdanningen skulle dessuten bygge på tre hovedkomponenter: Pedagogisk teori og praksis, fagdidaktisk innføring og Fag- og emnestudium: * Den pedagogiske komponenten skulle utgjøre 1/3 av studiet. * Den faglige komponenten skulle vanligvis omfatte kristendomskunnskap, norsk og et praktisk-estetisk fag med mulighet til å bytte ut ett av disse fagene med matematikk, naturfag eller samfunnsfag. Ett fag måtte velges som halvsårsenhet. * Den egne fagdidaktiske komponenten skulle dekke de fleste obligatoriske fag i skolen. (Nonseid 2003). </div>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon