Redigerer Hakekors (avsnitt)

=== I nyere tid ===
[[Fil:1927 swastika manufactured by the Coca-Cola company in Milwaukee – being held by -JulianCope.jpg|thumb|upright|Hakekorset ble fra slutten av 1800-tallet et motepreget [[lykkesymbol]] i vestlig kultur,  som på dette amerikanske reklamemerket fra 1927, en «[[lykkeamulett]]» med oppfordringen ''Drink [[Coca Cola]] in bottles 5 cent''.]] 
[[Fil:Taipei subway temple symbol.jpg|thumb|Utsnitt av et sporveiskart fra [[Taipei]] på [[Taiwan]] med en svastika i form av et speilvendt «vestlig hakekors» som kartsymbol for [[buddhismen|buddhistisk]] tempel.]]
[[Fil:Falun Gong Logo.svg|thumb|Emblemet for den buddhistiske massebevegelsen [[Falun Gong]] består av fem hakekors, symbol på lovhjulet [[Dharmachakra]] og [[Buddha]], og fire Taiji-symboler ([[yin og yang]]) i [[daoist]]-tradisjonen.]]
Hakekorset ble et populært symbol i Europa etter at den driftige tyske amatør-arkeologen [[Heinrich Schliemann]] fra 1871 fant en mengde svastika-symboler under sine sensasjonelle [[utgravning]]er av [[Troja]] i Tyrkia, den greske oldtidsbyen kjent fra [[Homer]]s ''[[Iliaden]]''.<ref>[https://www.smithsonianmag.com/history/man-who-brought-swastika-germany-and-how-nazis-stole-it-180962812/ Lorraine Boissoneault, ''Smithsonian Magazine'' 6. april 2017: ''The Man Who Brought the Swastika to Germany, and How the Nazis Stole It]</ref> Schliemann knyttet hakekorssymbolene fra [[antikken]] til liknende figurer på potteskår funnet i Tyskland, og påstod at korsfiguren var et betydningsfullt religiøst symbol fra «[[germanerne]]s» fjerne forfedre. Mot slutten av 1800-tallet var det stor interesse for oldtidshistorien, [[Den nære orient]] og India, og språkvitere og andre akademikere mente hakekorsene dokumenterte en «[[arisk]]» felleskultur i Europa og Asia.{{tr}} 

Ettersom mange [[indianere|amerikanske urinnvånere]] var soldater i [[US Army]]s 45. infanteridivisjon med hovedsete i [[Oklahoma]] 1920–68, valgte divisjonen hakekorset som tradisjonelt indiansk lykkesymbol i sitt divisjonsmerke. Det ble imidlertid skiftet ut i 1939 fordi det kunne forveksles med tyske merker.<ref>*[http://www.45thdivisionmuseum.com/ 45th Infantry Division Museum] {{Wayback|url=http://www.45thdivisionmuseum.com/ |date=20071027111716 }}</ref> Blant urinnvånerne i Nord-Amerika var korssymbolet kjent fra tekstiler og graver, og [[Navajo]]-stammen forteller om «den virvlende tømmerstokken» (''tsil no'oli' '') i sine religiøse seremonier. 

Fram til 1920- og 1930-årene hadde hakekors flere betydninger i vestlig kultur, men den vanligste utenfor Tyskland og Østerrike tidlig på 1900-tallet var som allment symbol for framgang og kjærlighet. Tegnet var religiøst lykkesymbol i Asia, ikke minst på tempelbygg.<ref>Campion, Mukti Jain (23. oktober 2014): [https://www.bbc.com/news/magazine-29644591 «How the world loved the swastika - until Hitler stole it»], ''BBC''</ref> Det er mange eksempler på hakekors brukt som upolitiske dekorelementer og positive symboler i europeisk og nordamerikansk arkitektur, kunsthåndverk, produktdesign og populærkultur i årtiene før og særlig etter det forrige århundreskiftet, slik som [[logo]]en for det danske bryggeriet [[Carlsberg]] fra [[1881]] til inn i 1930-årene. Bryggeren [[Carl Jacobsen]] skal ha sett hakekorset på en studiereise, og ment at et slikt solhjul passet som [[varemerke]] for hans nystartede bryggeri Ny Carlsberg. Det ble også anvendt etter sammenslåingen med farens Gammel Carlsberg, blant annet på enkelte av bryggeriets øletiketter.<ref>[http://www.netetiket.dk/hvidt_ol_skattefri_carlsberg_mork.htm Eksempel på Carlsberg-etikett med hakekors] {{Wayback|url=http://www.netetiket.dk/hvidt_ol_skattefri_carlsberg_mork.htm |date=20071118180125 }}</ref> Også den berømte elefantporten på Ny Carlsberg ble prydet av fire indiske elefanter og solhjul hugget i [[granitt]]. Svastikategnet var symbol for den hinduistiske lykkeguden [[Ganesha]], som tradisjonelt blir framstilt med [[elefant]]hode. Mer sannsynlig er det at Jacobsen var kjent med symbolet fra en [[runestein]] fra 700-/800-tallet kjent som «Snoldelev-stenen», funnet i 1770 og oppstilt i [[Nationalmuseet]].<Ref>[https://web.archive.org/web/20141019013459/http://runer.ku.dk/VisGenstand.aspx?Titel=Snoldelev-sten «Snoldelev-steinen»,] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref> På Snoldelev-steinen er innskriften risset inn, delvis over et hjulkors som er et religiøst symbol fra [[bronsealderen]]. Der er også et hakekors, som i jernalderen hadde fått en annen betydning, som et symbol for solen.<ref>[https://videnskab.dk/kultur-samfund/hvad-staar-der-paa-runestenen/ Lisbeth Imer: «Hva står det på runesteinen?» ''videnskab.dk'' 26. juni 2015]</ref>

[[Speiderbevegelsen]], grunnlagt av briten [[Robert Baden-Powell]] i 1907, benyttet, i tillegg til den velkjente «[[lilje (figur)|speiderliljen]]», svastika som symbol på takknemlighet og som æresutmerkelse.<ref name="worldscoutingmuseum">[https://www.worldscoutingmuseum.org/swastikas.shtml Om speiderbevegelsens bruk av hakekors (på engelsk)]</ref> Forbundets hederstegn, kalt «svastikakorset»,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1933 | tittel = Speiderguttboken | utgivelsessted = no# | forlag = Norsk speidergutt-forbund | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014080508039 | side = 51}}
</ref> et omvendt hakekors, ble imidlertid endret til «Den hvite hedersliljen» i ny utførelse i 1936.<ref name="Den hvite lilje">[https://leksikon.speidermuseet.no/wiki/Den_hvite_lilje Speidermuseet.no om Den hvite lilje]</ref> Dette ble gjort for å unngå mistanke om tilknytning til nazismen.

[[Kongeriket Finland|Finland]] tok hakekorset i bruk som nasjonalsymbol rett etter uavhengigheten i [[1917]]. Det pryder fortsatt flere finske ordenstegn og det finske presidentflagget der [[Frihetskorsets orden|Frihetskorset]] inngår. Finlands flyvåpen brukte hakekors som nasjonalitetsmerke fra 1918 til 1944. Det samme gjaldt [[Latvia]] som hadde svastika som nasjonalitetsmerke på militærfly i [[mellomkrigstiden]]. Også lottene i [[Lotta Svärd (organisasjon)|Lotta Svärd]], som opprinnelig støttet de hvite under [[den finske borgerkrigen]] i 1918, benyttet hakekors i sitt emblem. 

Fordi hakekorset er et så utbredt og positivt symbol i hinduismen og buddhismen, prøvde [[Sri Lanka]] i 1957, og [[India]] i 1977, å få innført et rødt hakekors som regionalt [[Røde Kors-symbolet|Røde Kors-symbol]]. Anmodningene ble imidlertid avslått.{{tr}}

Fra 1990-årene er hakekorset på nytt forsøkt gjeninnført som et positivt symbol gjennom den kinesiske [[meditasjon]]sbevegelsen [[Falun Gong]]s merke for sitt «lovhjul».

[[Baskerland|Baskisk]] kors, også kalt ''[[lauburu]]'', er formet av fire dråper som danner en svastika. Også [[triskele]] med tre spiralsnodde armer minner om hakekorset. I Japan kan det dråpeformede symbolet ''[[tomoe]]'' tegnes i et mønster satt sammen av fire dråper til en slags rund, knivformet hakekorsfigur. 
<gallery>
Fil:Snoldelevstenen.JPG|Snoldelev-[[runestein]]en, funnet i 1770 og utstilt på [[Nationalmuseet]] i [[København]].
Fil:SWASTIKA Postcard GOOD LUCK LIGHT LOVE LIFE Horseshoe hearts Picture side Central city Iowa Nov 20 1912 US Postage No known copyright restrictions Public domain.jpg|«''Svastikaen er verdens eldste kors og symbol. Det er satt sammen av fire «L-er» som står for Lykke, Lys, kjærlighet (Love) og Liv.''» Amerikansk postkort poststemplet i [[Iowa]] i 1912.
Fil:Finnish air force roundel 1934-1945 border.svg|Det finske luftvåpenets nasjonalitetsmerke fra 1918 til 1944 skal stamme fra den svenske greven [[Eric von Rosen]]s bumerke da han i 1918  støttet finnenes selvstendighetskamp ved å donere landets første krigsfly, en maskin som nettopp var påmalt et hakekors.
fil:Clara Bow in swastikas.jpg|Den amerikanske filmstjerna [[Clara Bow]] med hakekors på klokkehatt og jakkeslag «som beskyttelse mot uhell på [[fredag den trettende]]» våren 1928{{byline|''[[Los Angeles Times]]}}
Fil:45th INFANTRY DIVISION swastika.jpg|Fram til 1939 ble hakekorset brukt som merke for 45. infanteridivisjon, en enhet i ''[[United States Army]]'' fra 1920 til 1968 med hovedsete i [[Oklahoma]].
Fil:Arquebus Krigshistorisk Museum Speiderbevegelsen under krigen NSF Victor Carlsen Haugesund Uniform Boy Scout movement in Norway WWII Leader in England Awards badges fleur-de-lis Silver Wolf belt buckle pins medals ribbons etc (cropped).jpg|Speiderutmerkelser til Victor Carlsen fra [[Haugesund]], norsk speiderleder i England under krigen. Blant [[lilje (figur)|speiderliljene]] er også en svastika, et hederstegn for takknemlighet fram til 1936.<ref name="worldscoutingmuseum"/><ref name="Den hvite lilje"/>{{byline|[[Arquebus museum]]}}
<!--Fil:HinduSwastika.svg|Et rødt hakekors ble foreslått, men ikke godkjent, som [[hinduisme|hinduistisk]] [[Røde Kors-merket|Røde Kors-merke]].-->
<!--Fil:Svenska Järnvägsmuseet, ASEA typskylt på ellok nr 101 (1925).jpg|[[ASEA]] (''Allmänna Svenska Elektriska Aktiebolaget'') benyttet svastika i sin logo fram til 1933, et tegn som blant annet var kartsymbol for elektriske [[vannkraftverk]].-->
</gallery>