Redigerer Haight-Ashbury (avsnitt)

== Kjærlighetssommeren ==
Nabolaget ble [[episenter]] for den såkalte [[renessanse]] i San Francisco og med den også en framvekst i livsstil og kultur basert på [[dop]] og [[rock]] på midten av 1960-tallet. Skoleelever og studenter begynte å strømme til Haight-Ashbury i løpet av våren da skolene stengte i 1967. San Franciscos myndigheter var bestemt på å stoppe tilstrømningen av unge mennesker i sommerferien, men bidro til å gi ytterligere oppmerksomhet til stedet, og en pågående serie av artikler i de lokale avisene førte til at de nasjonale media ble alarmert av hippenes voksende antall. I løpet av våren hadde naboskapslederne svart med å danne «Council of the Summer of Love», ''Kjærlighetssommerens Råd'', og ga hendelsen en offisielt-klingende navn som gikk mann av huse, og spredte seg raskt fra munn til munn, og ble videreformidlet av media.<ref name="PBS timeline">[http://www.pbs.org/wgbh/amex/love/sfeature/timeline.html «The Year of the Hippie: Timeline»] {{Wayback|url=http://www.pbs.org/wgbh/amex/love/sfeature/timeline.html |date=20150516004110 }}. ''PBS.org''.</ref>

Massemedias sensasjonspregede mediadekning av hippilivet i Haight-Ashbury fikk stor oppmerksomhet hos unge mennesker over hele USA. [[Hunter S. Thompson]] kalte distriktet for «Hashbury» i ''[[The New York Times Magazine]]'', og aktivitetene i området ble rapportert bortimot daglig.<ref>Anderson, T. (1995): ''The Movement and the Sixties: Protest in America from Greensboro to Wounded Knee'', (Oxford University Press), s.174</ref> I løpet av året nådde områdets berømmelse sitt høydepunkt da det ble et sentrum for en rekke av de fremste musikere og rockegrupper, særlig [[Psykedelisk musikk|psykedeliske band]], i samtiden. [[Jefferson Airplane]], [[The Grateful Dead]] og [[Janis Joplin]] bodde alle bare en kort avstand fra det nå berømte vegkrysset. De har ikke bare udødeliggjort fenomenet eller stedet i en sang, men kjente også mange innenfor lokalsamfunnet som venner og familie. Andre velkjente som var tilstede i Haight-Ashbury var kollektivet [[The Diggers]], en lokal gruppe av «samfunnsanarkister» som var kjente for sitt gateteater og skaffet fri mat til beboerne hver dag. En av de mest kjente i gruppen var den senere skuespilleren [[Peter Coyote]].

I løpet av Kjærlighetssommeren ble psykedelisk rockemusikk mer kjent og fikk stadig mer og mer tid på kommersiell radio. Sangen «[[San Francisco (Be Sure to Wear Flowers in Your Hair)]]», skrevet av [[John Phillips]] i gruppen [[The Mamas & the Papas]], ble en hitsingel i 1967. Musikkfestivalen [[Monterey Pop Festival]] i juni sementerte ytterligere statusen til psykedeliske rockemusikk som en del av hovedstrømningen i samtidskulturen, og løftet opp lokale band fra Haight-Ashbury som Grateful Dead, [[Big Brother and the Holding Company]] og Jefferson Airplane til nasjonal berømmelse. Omslaget til [[Time magazine]] den 7. juli 1967 hadde artikkelen «The Hippies: Philosophy of a Subculture» (''Hippiene: Subkulturens filosofi''), en nyhetsrapport på fjernsynet [[CBS News]] om «The Hippie Temptation» (''Hippiefristelsen'')<ref>[http://www.sfsu.edu/~avitv/avcatalog/88444.htm The Hippie Temptation]   {{Wayback|url=http://www.sfsu.edu/~avitv/avcatalog/88444.htm |date=20060319070344 }}, ''CBS News special with Harry Reasoner''</ref> og annen betydelig mediainteresse i hippikulturen fremmet Haight-Ashbury og ga det enorm nasjonal oppmerksomhet og populariserte motkulturbevegelsen over hele USA og videre ut i verden.

«Summer of Love» trakk til en mangfoldig gruppe av mennesker i ulik alder: tenåringer og studenter som fulgte deres likesinnede og tiltrekning av å være i et kulturelt [[utopia]]; ferierende fra middelklassen, og selv feststemt personell fra militærbaser i bilavstand i nærheten. Haight-Ashbury var ikke i stand til å svelge unna alle som kom i slike mengder, og nabolaget ble raskt forringet. [[Overbefolkning]], trangboddhet, hjemløshet, narkotikaproblemer, og [[kriminalitet]] påvirket nabolaget til det verre. Mange reiste vekk for å komme seg unna, mange reiste for å fortsette studiene, og den 6. oktober 1967 hadde de som ble igjen en liksombegravelse, en seremoni som de kalte for «Hippiens død» for å signalisere at det foregående var absolutt over.<ref name="PBS timeline"/> Mary Kasper forklarte den teatralske seremonien som følgende:

:''«Vi ønsket å singnalisere at dette var slutten på det, ikke kom hit. Bli hvor du er! Bring revolusjonen til der hvor du bor. Ikke kom hit for det er over og ferdig.»''<ref>Originalsitat: «We wanted to signal that this was the end of it, don't come out. Stay where you are! Bring the revolution to where you live. Don't come here because it's over and done with.» [http://www.pbs.org/wgbh/amex/love/filmmore/pt.html «Avskrift (for ''American Experience documentary on the Summer of Love'')»] {{Wayback|url=http://www.pbs.org/wgbh/amex/love/filmmore/pt.html |date=20091124112809 }}. PBS & WGBH.</ref>

Øyensynlig ble dette budskapet oppfattet bokstavelig da de store menneskemengdene ikke kom tilbake de påfølgende årene da nabolaget og særlig Haight Street falt tilbake til tidligere forfall på 1970- og fram til 1980-tallet. [[Gentrifisering]] på [[1990-tallet]] brakte med seg nye beboere i området i form av unge urbane i tyve- og trettiårene som ønsket å leve en hip livsstil. I løpet av denne tiden forsøkte de lokale butikkene og handelsfolkene å gjøre inntjening på stedets 60-talls historie og gjorde gatebildet om til turistattraksjon som fortsatt er gjeldende. Det er nå tett med turister hver sommer. Kommersielle kjeder flyttet inn i Haight Street for gjøre profitt på stedets historie. Kleskjeden [[The Gap]] har en butikk på hjørnet av Haight-Ashbury som tidligere hadde vært stengt. I løpet av den samme tiden åpnet kjeden [[Ben & Jerry's Ice Cream]] en butikk i samme område.