Redigerer Hagia Sofia (avsnitt)

== Moské ==
Da tyrkerne inntok [[Konstantinopel]] i [[1453]], ble mosaikkene i Hagia Sofia tildekket og Hagia Sofia ble ominnredet til [[moské]]. Men tyrkerne utførte også betydelige reparasjoner på Hagia Sofia, som på denne tiden trengte store reparasjoner,<ref>Pero Tafur, Travels and Adventures, trans. M. Letts (London, 1926), 138–48;</ref><ref>G. Gerola, “Le vedute di Costantinopoli di Cristoforo Buondemonti,” SBN 3 (1931): 247–79.</ref> blant annet planlagt av arkitekt [[Mimar Sinan]].<ref>Mungan, I. (2004). [http://books.google.be/books?hl=nl&lr=&id=6j5nuvAd44QC&oi=fnd&pg=PA383&dq=Sinan+earthquake+%22Hagia+Sophia%22&ots=HFASNZ8r-P&sig=zS-hO7E6RtwfhN55LGn6ulpRIE0#PPA383,M1. Hagia Sophia and Mimar Sinan]. Mungan & Wittek (eds); Taylor & Francis Group, London. pp. 383–384. ISBN 90-5809-642-4.</ref> 

Noen steder kom det over de tildekte mosaikkene i stedet dekorative mønster. Hagia Sofia var Istanbuls viktigste moské i nærmere 500 år. Den var en viktig modell for mange andre osmanske moskéer i byen, som [[Şehzademoskéen|Sehzade-]], [[Süleymaniyemoskéen|Süleymaniye-]], [[Rüstem Pasja-moskéen|Rüstem Pasja-moskéene]] og [[Sultan Ahmed-moskeen|Den blå moské]].{{Tr}}

Da Hagia Sofia ble omgjort til moske bygde man fire [[minaret]]er ved de fire hjørnene på bygningen. En av minaretene er bygd i [[tegl]], de andre tre i stein. Fra balkongene av minaretene kalte bønneutroperen ([[muezzin]]en) til bønn.