Redigerer Hadeland (avsnitt)

== Stedsnavn ==
[[Stedsnavn]]ene Hadeland og [[Hadafylke]] regnes som avledet av [[norrønt]] ''haðar'', «hader», tolket i betydningen «[[kriger]]e».<ref>Sven Krohn: «Folk og forsvar», ''De første nordmenn'' (s. 84], Schibsted, Oslo 1975, ISBN 82-516-0557-1</ref> Navnet Hadeland er kjent fra [[runestein]]en [[Dynnasteinen]] fra ca. 1050: «''Gunvor Thiriksdatter gjorde bru etter Astrid, sin datter. Hun var den hendigste møy på Hadeland.''»<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Dynnasteinen» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 8. juli 2024 fra [https://snl.no/Dynnasteinen]</ref> 

Professor [[Haakon Shetelig]] holdt i 1919 et foredrag med tittelen «Et norsk folkevandringsrike» der han diskuterte en kontinental skikk med [[branngrav]]er som ble innført på [[Østlandet]] fra 100-tallet e.Kr. Branngravene lå uten de gamle ættegravplassene, og det ble lagt ned våpen og iblant romerske bronsekar, som kjent fra germansk-romersk kultur på kontinentet. Professor Shetelig tolket dette som graver til skandinaviske krigere som hadde vært '' auxilia'', [[leiesoldat]]er, på kontinentet. Shetelig mente de hjemvendte krigerne hadde grunnlagt et rike der, og at navnet Hadeland derfor kan tolkes som «krigernes land». Men etter [[andre verdenskrig]] antas det av blant andre [[Asbjørn Herteig]] at de mange romerske bronsekjelene, [[sverd]]ene og drikkebegrene som er funnet i [[Norden]], i større grad skyldes [[handel]] og kulturell påvirkning enn folkeforflytninger. [[DNA]]-forskning viser likevel at datidens mennesker flyttet en god del på seg.<ref>[[Dagfinn Skre]]: «Den romerske erfaring: krigerfølger i Skandinavia 180-450 e.Kr.» ''Herre og drott'' (s. 38-39), desember 2023</ref>

I dag er det kun navnet Hadeland som har direkte tilknytning til stammefolket hadene. [[Bygdeborg]]ene på Mjøsas østside kan minne om et felles forsvarsverk mot angrep fra flatbygdene på Hadeland og Toten; og uttrykket «villtotninger»<ref>[https://naob.no/ordbok/villtotning «villtotning», ''NAOB.no]</ref> har overlevd.<ref>Sven Krohn: «Folk og forsvar», ''De første nordmenn'' (s. 84]</ref>