Redigerer Høymiddelalderen (avsnitt)

=== Befolkningsvekst ===
Blant de vesentlige faktorer som preget høymiddelalderen var den raske befolkningsveksten, noe som framkalte store politiske og sosiale forandringer, og omkring år [[1250]] var enkelte områder i Vest-Europa overbefolket. Overbefolkningen var sannsynligvis en del av grunnene til at [[svartedauden]] fikk et så stort omfang, men kriger og økonomiske kriser kan også være en av forklaringene. Befolkningsveksten hadde sin bakgrunn i blant annet en [[klimaendring]], som førte til at det ble langt varmere. 

Befolkningen i eksempelvis [[England]] økte betydelig fra 1000-tallet til 1200-tallet, da den rett før svartedauden i [[1348]] nådde et nivå den ikke oppnådde igjen før utpå [[1500-tallet]]. Ut ifra opptegnelsene i ''[[Domesday Book|Dommedagsboken]]'' ([[1086]]) har det blitt beregnet at befolkningen i England var på rundt 1,1 millioner mennesker. Dette økte til 3,7 millioner første halvdel av 1300-tallet. Befolkningen i Frankrike i 1328 er blitt beregnet til mellom 16 og 20 millioner mennesker. Totalt var befolkningen i det nordlige, sørlige og vestlige Europa på rundt 60 millioner mennesker.<ref>Nordberg (1995), s. 17-19</ref>

[[Thomas Malthus]] hevdet i sin berømte avhandling ''[[Essay on the Principle of Population]]'' ([[1798]]) at befolkningen vil til slutt vokse mer enn dens mattilgang, deretter vil mangel på fødevarer føre til økt dødelighet, færre fødsler og til økte konflikter. Samfunnsendringer er mer komplekse enn malthusiansk press alene, men det var tendenser i middelalderen som tydet på at befolkningsveksten hadde nådd sitt høydepunkt selv uten pest, og enkelte steder ble reversert. Mangelen på mat førte til [[sult]] i eksempelvis [[Essex]] i årene [[1315]]–[[1317]], noe som kan indikere at noen steder hadde nådd den maksimale grense for befolkningen og tilgang på ressurser.<ref>Pryor, Francis: ''Britain in the Middle Ages''. Side 183-185</ref>