Redigerer Hønefoss stasjon (avsnitt)

=== Stasjonsområdet ===
[[File:Hønefoss stasjon ubb-kk-1318-1182 xl.jpg|thumb|left|Hønefoss stasjon med [[Stille (hydrologi)|stilla]] [[Molvald]] i bakgrunnen.{{foto|[[Knud Knudsen (fotograf)|Knud Knudsen]], ca. 1872-1876}}]]
De opprinnelige stasjonsbygningene på Hønefoss stasjon var lave byggverk i tre, som sto framfor vestfasaden av den nye stasjonsbygningen, langs med perrongen til drammenssporene. Disse er i dag borte, etter at de ble revet i [[1987]]. Den «nye» stasjonsbygningen inneholdt tidligere også Jernbanekaféen, som var populær blant både reisende og lokalbefolkningen i mange år. Kafeen var blant annet kjent for å ha både god og billig mat. Den ble imidlertid lagt ned alt i [[1972]]. I [[1979]] ble også de gamle ''Lloydsskurene'' (enorme lagerskur av tre) som sto på sørvestsiden av sporene revet.

I andre enden av stasjonsområdet lå de store toghallene, med en lokstall og en enorm svingskive der [[damplokomotiv]]ene kunne snus). I dag har [[Norsk Museumstog]] sin driftsbase i lokstallen på Hønefoss. Der foretar de det meste av vedlikeholdet på sine [[lokomotiv]]er og vogner, som brukes i trafikken de har på det nasjonale jernbanenettet. Vinteren 2006/2007 sto det fem lokomotiver i stallen. I tillegg til lokomotivene står det normalt også flere personvogner på Hønefoss som det jobbes på.

Like på oversiden av perrongplata gikk det i tidligere tider et kort sidespor ned mot det området der tidligere [[Ringerikes Meieri]] holdt til. En del av dette sporet ble også benyttet til å frakte gods til og fra [[meieri]]et. På den tid da man fortsatt brukte damplokomotiv var det her man fylt opp lokene med [[vann]] og [[kull]]. Det var bygget et [[Vanntårn#Vanntårn ved jernbane|vanntårn]] og et stillas (kalt en ''kullrigg'' eller ''kølarigg'') over de to sporene (to lok kunne fylles opp samtidig). Ut til kullriggen gikk det små vogner på smale skinner med kull som kunne tippes sideveis ned på kullvogna. Fra vanntårnet gikk det ut to store rørarmer som kunne fylle opp lokene med vann.

Fra slutten av [[1950-tallet]] var [[Norges Statsbaner|NSB]] opptatt av å bli kvitt de gamle damplokene under mottoet «vekk med dampen!»  For Hønefoss stasjons vedkommende ble Randsfjordbanen elektrifisert i [[1959]] og Bergensbanen (fram til [[Ål stasjon]] i [[Hallingdal]]) i [[1962]]. De gamle damplokomotivene forsvant, og etter en del år ble derfor vann- og kullfyllingsdepoet nedlagt og sporene stengt. Fra nå av var lokene enten [[diesel]]drevet eller [[elektrisk]]e. Vanlige lok på stasjonen etter 2. verdenskrig var type 18c, type 24 b, type 26c, type 28b, type 31a, type 31b, type 33c og type 63a.