Redigerer Hønefoss (avsnitt)

=== Hattemakerfeiden og thranitterbevegelsen ===
{{Utdypende|Hattemakerfeiden|Thranitterbevegelsen}}
[[Fil:Marcus_Thrane.jpg|thumb|right|[[Marcus Møller Thrane]]]] 
Hønefoss sto sentralt i Norge under [[hattemakerfeiden]]. [[Thranebevegelsen|Thranitterbevegelsen]] ble lokalt ledet av den radikale [[modist|hattemakeren]] [[Halsten Knudsen]] ([[1805]]–[[1855]]), mens [[Marcus Thrane]] ([[1817]]–[[1890]]) var den som startet flest arbeiderforeninger i landet. Thrane besøkte Hønefoss i [[1849]], da den første arbeiderforeningen ble startet her. Knudsen kom til Hønefoss som hattemakersvenn, under Lars Andresen, og ble leder for den lokale arbeiderforeningen.

Den [[21. juli]] [[1851]] startet bråket. Sorenskriver [[Jørgen Meinich]] holdt rettslig forhør av holeværingen Christian Fjeld i [[Glatved Hotel|Madame Glatveds gård]] på Norsiden. Bakgrunnen var at Fjeld hadde vært [[Hole Arbeiderforening]]s representant til sentralstyremøtet («[[Lilletinget]]») på [[Bygdøy]], og der hadde det blitt tatt opp en del radikale punkter, som Stortinget besluttet å gripe inn mot. Dagen etter skulle Knudsen avhøres, og da ble det bråk for alvor.

En av hattemakerens våpendragere, den velvokste Helge Gunbjørnsen Tytodden, ropte ut til folk som hadde samlet seg: «''Det må værra uråd å la øvrigheta ta Knudsen!''» Da hattemakeren fikk fri for å spise, benyttet han anledningen til å oppfordre folk til ikke å svikte ham, for da mente han at han ville bli arrestert. Flere kom til, og nå hadde Knudsen opp mot femti mann som støttet ham. Det var amper stemning da sorenskriveren gikk ut på trappen for å roe gemyttene. Da øvrigheta skulle føre Knudsen til arresten i Norderhov kom det til håndgemeng. En Nils Kittelsen ropte: «Hurra for Knudsen!». Kittelsen var svoger til politibetjent Peter C. Aas, som var en av dem som skulle føre Knudsen til arresten. De to andre var politiassistent Syver Sonerud og lensmann Robshahm. I håndgemenget som fulgte sprang Tytodden fram og frigjorde Knudsen. Han ble imidlertid snart arrestert igjen, men nok engang frigjort av sine venner. Lensmannen var nær blitt kastet i fossen under håndgemenget, så han innså at det ikke lot seg gjøre å arrestere hattemakeren på denne måten.

Om kvelden [[26. juli]] 1851 ankom derfor to kompanier fra [[Norske Jegerkorps]] til Klokkergården ved Hønen i Norderhov. De hadde blant annet med seg to 6-punds kanoner. Straks etter ankom dessuten også et kompani fra [[Modum]]. Knudsen forsto at det begynte å brenne under ham og dro opp i Ådalen på kvelden den [[22. juli]]. Der mobiliserte han mer enn hundre trosfeller fortelles det, som etter å ha hørt hans flammende tale marsjerte mot byen. De skal ha vært bevæpnet med møkkagreip, hakker og kjepper. Vel framme hevdet ådølingene at de ikke hadde brutt noen lov, og forlangte å få være til stede da under avhørene av formannen deres, [[Johan Semmen]]. Dette ble innvilget og situasjonen roet seg. Hattemakeren følte seg imidlertid ikke like trygg, og dro straks oppover Ådalen igjen. Der samlet han på nytt en horde med trosfeller, men denne gangen ville han at det skulle bryte ut bråk for alvor. Det hjalp ikke at folk forsøkte å roe ned Knudsen, som klarte å mobilisere nær 300 mann ved at han lovet hjelp fra både Vestlandet og [[Trøndelag]]. På vei ned dalen fikk de imidlertid høre at militære avdelinger med kanoner ventet på dem i Hønefoss, og motet sank brått. Knudsen forsøkte å oppildne flokken igjen, men den snudde allikevel. Slaget var tapt for hattemakeren, som sammen med flere andre ledere snart ble arrestert. De ble låst inne i kornmagasinet ved Norderhov kirke og sendt videre til [[Akershus]] den [[2. august]]. Etter dette ble Thranebevegelsen satt under lupen av myndighetene.
[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2009113013003-85.jpg|miniatyr|Fra Hønefoss omkring 1889 <small>[[Nasjonalbiblioteket]]</small>]]
Ett år senere ble det reist tiltale mot 149 av bevegelsens medlemmer, hvorav fem kom fra [[Ringerike]]. Våren 1854 blir hattemakeren ble dømt til ni års tukthus, sammen med flere andre. I sin dype fortvilelse tok han fart og stanget hodet inn i en kakkelovn og døde blir det sagt. Han døde riktignok natten før han skulle overføres til fengsel, men [[Kolerapandemien i 1846–1860|av kolerawpidemien]]. [[Marcus Thrane]] selv fikk ni års tukthus, og utvandret til [[USA]] etter soning. Det skulle gå mange år før det ble noe fart i arbeiderbevegelsen igjen, men i [[1887]] ble sagbruksarbeideren [[Anders Andersen]] ([[1846]]–[[1931]]) fra Hønefoss valgt til [[Arbeiderpartiet]]s første partiformann. Man kan kanskje hevde at han var et resultat av hattemakerfeiden.