Redigerer Hæren (Norge) (avsnitt)

=== Hærens innsats ===
[[Fil:2 norwegian Leopard tanks in the snow.jpg|thumb|right|To Leopard 1 stridsvogner (ute av tjeneste) på Nato-øvelsen Alloy Express i 1982{{Byline|SSGT Rodney K. Prouty|1982}}]]
Norske soldater tjenestegjorde mye utenlands, og utenlandske offiserer tjenestegjorde mye i Norge. Kommandospråket var [[tysk]] fram til 1772. Under den europeiske [[sjuårskrigen]] (1756&ndash;63) ble omtrent halve hæren brukt som grensevakter i [[Schleswig-Holstein]].

I 1808 ble [[Den dansk-svenske krig 1808–1809|Norge angrepet av Sverige]], men norske styrker under ledelse av [[Christian August]] drev svenskene tilbake.

I 1814 var norske offiserer godt representert på [[Norges Grunnlov|Eidsvold]]. Det ble vedtatt at Norge skulle ha en vernepliktshær, etter moderne prinsipper. 2&nbsp;000 av mannskapene var vervet; resten tas inn via allmenn verneplikt. I 1814 rykket svenske styrker igjen inn i Norge. De norske styrkene greide ikke å drive dem tilbake. Motstanden var likevel så betydelig for svenskene at de oppga å ta Norge som et territorium, og gikk med på en forhandlingsløsning som endte med at Norge inngikk en personalunion med Sverige. Etter unionsstiftelsen ble den norske hæren halvert, og øvingsnivået ble redusert til rundt 20 % av tidligere.

Før 1885 hadde Hæren og [[Kongelig Norsk Marine|marinen]] hvert sitt departement, men forsvarsminister [[Johan Sverdrup]] slo dem sammen til [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]].

I 1905, rundt unionsoppløsningen, ble både norske og svenske styrker mobilisert på hver sin side av riksgrensen. I forkant av konflikten hadde hæren blitt kraftig rustet opp med både festningsanlegg, mitraljøser og hurtigskytende kanoner. Den norske hæren stilte med 18&nbsp;000 mann på Østlandet og 4&nbsp;000 i Trøndelag. Unionsoppløsningen gikk fredelig for seg, og det kom ikke til noen trefninger mellom de to sidene.

Under [[Operasjon Weserübung|kampene i Norge i 1940]] stilte Hæren med til sammen 40&ndash;50&nbsp;000 mann. I de senere kampene i Nord-Norge var det rundt 8&ndash;10&nbsp;000 mann igjen. [[Brigaden i Skottland|En ny norsk hær]] ble etablert i utlandet, men fikk lite ressurser og hadde knapt 4&nbsp;000 mann ved krigens slutt. Den første stridsvogn bestilt av det norske forsvaret var [[Landsverk L-120]] i 1936.

Etter krigen stilte Hæren med mannskaper til [[Tysklandsbrigaden]], og ble omorganisert for å tilpasse seg medlemskap i [[NATO]]. Ti år etter krigen besto Hæren av en stående [[brigade]] og ti mobiliseringsbrigader. Ved [[den kalde krigen]] var Hæren en garantist for at Norge kan opprettholde sine internasjonale forpliktelser overfor Nato og FN ved internasjonale operasjoner. s slutt ble Hæren bygget ned, og består i dag av rundt 9&nbsp;500 mann, og har ikke lenger noen ambisjon om invasjonsforsvar.