Redigerer Hægeland (avsnitt)

== Kirkesognet ==
Hægeland [[kirkesogn|sogn]] hadde egen [[Hægeland kirke|kirke]] i [[middelalderen]] og var trolig eget [[prestegjeld|sognekall]] i [[Den katolske kirke i Norge|katolsk tid]]. Forstavelsen i det opprinnelige gårdsnavnet kommer av [[norrønt]] ''heilagr'', som ble til ''Helgaland'', eller 'den hellige gården', et navn som knyttes til den [[norrøn mytologi|norrøne religionsutøvelsen]].<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111608101 Hægelandsboka 1. Gard og ætt, s. 206.]</ref> Ved sentraliseringen av landet etter [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]] ble Hægeland lagt under [[Oddernes prestegjeld]], som omfattet de vestlige delene av datidens [[Mandals amt|Mandals len]] og det senere [[Mandals amt]].

Hægeland hørte til Oddernes prestegjeld inntil 1645 da [[Oddernes]], [[Øvrebø]], [[Vennesla]] og Hægeland ble anneks til den nyanlagte byen [[Kristiansand preswtegjeld|Christiansand]]. Ved kgl. brev av 05.04.1704 ble Oddernes med Øvrebø, Vennesla og Hægeland skilt ut fra Kristiansand og dannet igjen Oddernes prestegjeld. Ved reskr. 01.11.1805 ble Øvrebø, Vennesla og Hægeland skilt ut fra Oddernes og dannet [[Vennesla prestegjeld|Øvrebø prestegjeld]]. Ved regj. res. 22.06.1905 ble det bestemt at Vennesla skulle bli hovedsokn i prestegjeldet, så snart Øvrebø prestegård var blitt solgt.<ref>[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-vest-agder Prestegjeld og sogn i Vest-Agder, Arkivverket.no]</ref>

Hægeland utgjør i dag et [[kirkesogn]] i [[Otredal prosti]] i [[Agder og Telemark bispedømme]] i [[Den norske kirke]].