Redigerer Håkon Kahrs Sund (avsnitt)

== Radio Moskva ==
Det tyske angrepet på Sovjet sommeren 1941 endret det meste i det russiske samfunnet, også for Sund. I [[Radio Moskva]] fikk man brått presserende behov for norsktalende som kunne sikre sendinger til det okkuperte Norge. Statstjenestemannen og feriehjemsbestyreren begynte nå som radiomedarbeider. Flere nordmenn og norsktalende ble på ulikt vis tilknyttet disse radiosendingene, blant andre Jelena Aspås, [[Leonard Aspås]], [[Solveig Berg]], [[Anna Dalland]], [[Gotfred Hølvold]], [[Hildur Hølvold]] og [[Håkon Sneve]]. I det lille norske miljøet i Moskva Radio var Sunds bakgrunn nokså atypisk. De fleste var norske statsborgere, politikere og fagforeningsfolk på flukt fra de nazistiske okkupantene. Sund var altså sovjetisk statsborger, med bakgrunn fra handelsliv og aner fra norsk vestkant. 

Sunds radiovirksomhet varte bare til 1943, da han gikk over i ny jobb i nyhetsbyrået [[TASS]], senere i Forlaget for fremmede språk. I 1942 begynte imidlertid Sunds da nitten år gamle datter i radioen. Hennes radiorøst skulle bli mer kjent enn farens. De norske røttene og årene i norsk barneskole kom til å sikre [[Ksenia Sund Aleksandrova]] jobb i Moskva Radio i mer enn 50 år. Med tid og stunder skulle hun også få oppgaven som tolk når statslederne møttes.<ref>
[http://ruza.no/ksenia-vl.pdf «Stemmen»] {{Wayback|url=http://ruza.no/ksenia-vl.pdf |date=20150323112739 }}, intervju med Ksenia Sund
Aleksandrova i ''[[Vårt Land]]'' 18. april 2005
</ref> 

Alle endringene ved krigens slutt i 1945 innebar problemer for Sund, som fikk beskjed om at det ikke var brukt for ham på arbeidsplassen lenger. Bedre ble det ikke av at en av hans forbindelser ved handelsavdelingen ble arrestert, mistenkt for spionasje for England. Til slutt fikk imidlertid femtiårige Sund beholde både jobb og inntekt. 

I 1949 ble han også far igjen, da han fikk en sønn med Beatric Drakonova. Sund døde fem år senere, da han falt sammen på gaten på vei hjem.<ref>Side 106. Morten Jentoft: ''Radio Moskva'', Gyldendal, Oslo 2012</ref>