Redigerer Håkon I den gode Adalsteinsfostre (avsnitt)

== Konge på Vestlandet ==
[[File:Haakon den godes saga - Haakon jarlesonnen flipped - C. Krohg.jpg|thumb|«Kong Håkon øser vann på jarlsønnen», tegning av [[Christian Krogh]]. Håkon gjenreiste farens gamle allianse med [[ladejarlene]].]]

Sagatekstene spriker en del om hvorfor Håkon kom tilbake til Vestlandet. Noen kan tolkes som at han dro på eget initiativ, andre forteller at det ble sendt bud på ham:
* Theodoricus fortalte (på 1180-tallet) at Eirik Blodøks hersket i Norge i tre år hvorav to år alene og det tredje med sin bror (Håkon). Håkon ble kalt tilbake på grunn av Eiriks grusomheter, og innsatt som ny konge.<ref>''Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 338f.</ref>
* [[Ågrip]] (fra slutten av 1100-tallet) forteller at Håkon ble kalt hjem av fornuftige menn. Han kom i hemmelighet fra England med to skip, og var her i ett år før han tok kongsnavn. Flokken hans ble etter hvert så stor at Eirik rømte.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norrøne bokverk, 1973, side 24 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=blod%C3%B8ks.</ref>
* Nóregs konungatal forteller at Håkon kom hjem fra England og krevde halve riket av Eirik Blodøks. Eirik flyktet så.<ref>«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn), vers 13 – på heimskringla.no - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn) - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)</ref>
* Historia Norwegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at Eirik ble avsatt av Håkon.<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 35f - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref>

Håkon overtok riket til Eirik Blodøks. Det er stort sett enighet i forskningsmiljøene om at Harald Hårfagre gjorde seg til konge over større deler av [[Vestlandet]].<ref>Krag, Claus: Harald 1. Hårfagre i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 5. august 2022 fra https://nbl.snl.no/Harald_1._H%C3%A5rfagre</ref> Dette var riket Håkon arvet. Det eldre synspunktet om at Harald Hårfagre og hans arvinger var konger over store deler av dagens Norge, er det likevel fortsatt noen få historikere som hevder. Historia Norwegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at Håkon var konge over "sjølandsfolket i Norge".<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 36 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref>

De eldste sagaene sier ikke noe om Håkons forhold til [[Trøndelag]] eller [[Ladejarlene]]. Heimskringla forteller (på 1230-tallet) at Håkon dro til [[Trøndelag]] og allierte seg med [[Sigurd Håkonsson Ladejarl]].<ref>Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 1.</ref> Jarlene kan ha anerkjent Håkon som overkonge, men denne oppfatningen kom først ved sagaene fra 1200-tallet, og trenger ikke være rett. Den vanligste oppfatningen er at de inngikk en allianse eller et vennskap.<ref>Gunnes, Erik: "Rikssamling og kristning 800-1177, i boka: K. Mykland (redaktør): Norges historie, 1994, side 89 - https://www.nb.no/items/1482c2ef7126b49f6d62df9a03e4c62a?page=91&searchText=tr%C3%B8ndelag.</ref> <ref>Okkenhaug, Ingrid Rønning: Høvdingmakt og stabilitet i det trønderske samfunnet 800-1050. MS thesis. 2015, side 70.</ref> <ref> Frode Iversen: "Tinget i Trøndelag i yngre jernalder og middelalder." Gunneria (2017), side 101: "I dag anser de fleste historikere Snorres beretning om Harald Hårfagres systematiske felttog fra Østlandet til Trøndelag som en konstruksjon uten eldre kildegrunnlag i form av skaldekvad (Einarsdóttir 1971, Helle 1982: 72, 2001: 28f, Krag 1990: 181ff, 199: 34f; 1995: 84, 102: 2014, Bjørkvik 1999: 30–39, Myrvoll 2014). Landskapene utenfor et kjerneområde på Vestlandet styrte Harald indirekte gjennom allianser og jarler. Trøndelag la han angivelig under seg sammen med håløygjarlen Håkon Grjotgardsson (Sandnes 2009)."</ref> <ref>Erik Gunnes: Erkebiskop Øystein. Statsmann og kirkebygger, Oslo 1996: side 19 skrev: «Det heter seg tradisjonelt at Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike. I virkeligheten var rikssamlingen en århundrelang prosess, og spesielt gikk det tregt med å innordne Trøndelag under rikskongens overhøyhet.»</ref> Trolig inngikk Håkon avtaler, men vi vet ikke noe sikkert. Om Håkon gjorde avtaler med Håkon Grjotgardson, kan Håkons kongsnavn ha blitt ble brukt av jarlen i en maktkamp mot Eirik Blodøks, eller så var det var Håkon som utnyttet Sigurds maktbase i en kamp med broren.<ref>Claus Krag: «Eirik Blodøks» i: Norsk biografisk leksikon, 2. utgave, Bind 2, 2000.</ref>  

De yngre sagaene forteller at Håkon styrte i [[Viken (historisk område)|Viken]]. Dette regnes som oppdiktet.

De eldste sagaene forteller at Håkon styrte mellom 25 og 28 år:
* Theodoricus fortalte (på 1180-tallet) at Håkon var konge i 25 år, og styrte i fred i 19 år.<ref>''Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 340.</ref>
* Nóregs konungatal forteller at Håkon styrte i 26 vinter.<ref>«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn), vers 14 – på heimskringla.no - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn) - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)</ref>
* Ågrip (fra slutten av 1100-tallet) forteller at Håkon styrte i fred i 19 år og ni år i strid med Eirikssønnene.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 26f - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=blod%C3%B8ks.</ref>
* Historia Norwegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at Håkon var konge i 27 år.<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 37 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref>

[[Islandske annaler|Annalis Regii]] (fra ca. 1300–1328) forteller at Harald Hårfagre gjorde Eirik til overkonge over brødre sine i 928, Eirik ble så konge da Harald Hårfagre døde i 931, Håkon kom i 933 og Eirik reiste i 934. Håkon falt i 960.<ref>Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 102f - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=193&searchText=928</ref>

De norrøne kronologiene stemmer ikke med de engelske. [[Encyclopædia Britannica|Encyclopedia Britannica]] skrev at hans regjeringstid ble datert som ca. 933–960 av middelalderhistorikere, men ble senere mer pålitelig anslått til ca. 946–961.<ref>Britannica, The Editors of Encyclopaedia. "Haakon I Adalsteinsfostre". Encyclopedia Britannica, 20 Jul. 1998, https://www.britannica.com/biography/Haakon-I-Adalsteinsfostre. Accessed 11 July 2023. De skriver: His reign was dated as c. 933–960 by medieval historians but later was more reliably approximated as c. 946–961.</ref> Det gis ikke noen kilder, men dette forutsetter trolig at Eirik Blodøks var den samme som kong Erik Haraldsson av Northumbria - se artikkelen om [[Eirik Blodøks]].