Redigerer Guernica (maleri) (avsnitt)

== Etter verdensutstillingen ==

Bildet ble så sendt på utstillingsturne – først til de skandinaviske hovedstedene. Til London kom det [[30. september]] [[1938]], som var dagen da [[Münchenavtalen]] ble underskrevet av statsministrene for [[Storbritannia]], [[Frankrike]], [[Italia]] og [[Tyskland]]. I London ble bildet stilt ut i [[Whitechapel Art Gallery]], med tale av [[Clement Attlee]]. Etter en kort visitt i Frankrike, ble bildet sendt til [[USA]], hvor det ble brukt til innsamlingsstøtte for spanske flyktninger etter Francos seier. [[Museum of Modern Art]] (MOMA) i [[New York City]] fikk etter Picassos anmodning ansvaret for å ta vare på bildet og stille det ut. En [[retrospektiv]] utstilling av Picasso-verker, med Guernica som hovedverk, åpnet seks uker etter starten på [[annen verdenskrig|invasjonen av Polen]].<ref>Hoberman 2004</ref><ref name="timeline"> [http://www.pbs.org/treasuresoftheworld/guernica/glevel_1/gtimeline.html Timeline], part of a series of web pages on ''Guernica'' in [[Public Broadcasting System|PBS]]'s ''Treasures of the World'' series. Accessed 16 July 2006.</ref>

Mellom 1939 og 1952 ble bildet flyttet fra by til by i USA. Deretter ble det vist i [[Brasil]], for så å flyttes til [[Milano]] og andre europeiske byer, før det kom tilbake til MOMA på en retrospektivutstilling til Picassos 75-årsdag. Etter å ha blitt stilt ut i [[Chicago]] og [[Philadelphia]], ble bekymringen for verkets tilstand så stor, at det ble besluttet at det skulle være på ett sted. Dette ble i MOMAs lokaler, sammen med studier og fotos fra arbeidet med bildet. Disse var hyppig på utlån, mens selve verket fikk henge der det var.<ref name="timeline" />

Under [[Vietnamkrigen]] ble salen av og til åsted for antikrigsdemonstrasjoner. Disse gikk stort sett fredelig for seg. En demonstrant lot imidlertid sin vrede over [[Richard Nixon]]s frikjenning av [[William Calley]] for deltakelsen i [[My Lai-massakren]] gå ut over bildet. Han brukte rød spraymaling og skrev «KILL LIES ALL» på det. Fernissen var effektiv og teksten ble raskt fjernet.<ref>Hoberman 2004</ref>  
(Nixon frikjente ikke Calley, men han reduserte soningstiden.)