Redigerer Gudrun Collett (avsnitt)

===Annen verdenskrig===
Gudrun Collett ble aktiv i [[Danskehjelpen]], hvor hun i 1943 startet «Danskehjelpens suppestasjoner» blant andre sammen med pastor [[Dagfinn Hauge]]  og Katrine Arnesen (overlærer ved Sagene skole). Arbeidet med suppestasjonene ble etterhvert ledet av [[Helga Evang]].<ref>{{Kilde www|tittel=Danskesuppe og tran|utgiver=Byarkivet i Oslo|url=http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/Tob2010-2_5.htm}}</ref> Uten at "nr. 24" og "nr. 28" (d.e. Gudrun Collett og Borghild Hammerich) hadde full kontroll over [[Danskehjelpen]], hadde alle hadde vært ille ute, skriver [[Max Manus]].<ref name="manus" /> Deler av danskematen ble lagret i kjelleren av hennes butikk, von der Lippes møbelforretning i [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgaten]] 12.  I hennes hjem i Nordraaks gate 9 var det  «hemmelige sentraler, våpenlagre, m.m.».<ref>{{Cite news|title=Nekrolog|publisher=[[VG]]|date=24.11.1961}}</ref> Her serverte hun og datteren (også aktiv i motstandshjelpen) ofte middag i det skjulte til  [[Gunnar Sønsteby]]. Det illegale arbeidet gjorde at hun i 1944 måtte flykte til Sverige. Oberst Wettres gård i [[Nannestad]] var mellomstasjon på ruten.<ref>{{Kilde bok|url=http://www.nb.no/utlevering/nb/7e8441cac50175ff8bb333b6cc9dbcdb#&struct=DIV66|tittel=Rapport fra "nr. 24"|forfatter=[[Gunnar Sønsteby]]|forlag=Mortens forlag|utgivelsesår=1960|side=64}}</ref> På grensen ble hun tatt imot av [[Max Manus]].{{Sitat|Det synet jeg møtte [på grensen] vil alltid stå for meg som et av mitt livs kjæreste minner. En slank vakker dame kom energisk travende oppover stien med koffert i hånden, og en flott leopardpels slengt over armen. Jeg gikk ut, hun stoppet, og sa på et fortryllende Oslo-språk: God morgen, er dette Sverige?|[[Max Manus]] i ''Mitt Liv'', om da han møtte Gudrun Collett.<ref name="manus">{{Kilde bok|forfatter=[[Max Manus]]|utgivelsesår=1996|forlag=[[Damm]]|side=236|tittel=Mitt Liv}}</ref>|right}}