Redigerer Gruppe (biologi) (avsnitt)

== Overordnede og delgrupper ==
[[Fil:Haeckel arbol bn.png|thumb|200 px|right|[[Stamtre (evolusjon)|Livets tre]], tegnet av [[Ernst Haeckel]] i 1866. Moderne stamtrær er mye mer detaljerte]] 
Alle grupper – bortsett fra [[Liv#Liv på jorden|helheten av alt liv på jorden]] – er del av større grupper. Tilsvarende består alle grupper – bortsett fra enkelte arter – av flere mindre grupper. De større gruppene som et gitt takson hører til, kalles for '''overordnede''' (eller ''superordinerte'') grupper. Gruppene [[dyr]], [[ryggstrengdyr]] og [[virveldyr]] er for eksempel overordnet [[pattedyr]]; og gruppene [[blomsterplanter]] og [[enfrøbladete planter]] er overordnet [[orkidéfamilien|orkideer]]. Det ligger i dette at for eksempel virveldyr inkluderer samtlige pattedyr, men samtidig er mer omfattende enn disse. Motsatt er pattedyr '''underordnet''' (eller ''subordinert'') blant annet virveldyr, ryggstrengdyr og dyr. Naturlige grupper er [[hierarki]]sk organisert {{trenger referanse}}. Dette er en av grunnene til at slektskapsforhold mellom arter kan illustreres som et [[stamtre (evolusjon)|tre]].

Vanligvis angis grupper med en [[kategori (biologi)|kategori]] etter et system grunnlagt av [[Carl von Linné]]. Disse kategoriene er et redskap for å skape oversikt, men gir i seg selv ikke noen informasjon ut over på hvilket nivå innenfor dette systemet man befinner seg. De formelle kategoriene er [[slekt (biologi)|slekt]], [[familie (biologi)|familie]], [[orden (biologi)|orden]], [[klasse (biologi)|klasse]] og henholdsvis [[rekke (biologi)|divisjon]] og [[rekke (biologi)|rekke]] i botanikk og zoologi. Disse nivåene vil ofte være kjente og lett identifiserbare grupper, slik som [[pattedyr]] og [[fugler]]. Mange mulige grupper faller mellom disse kategoriene, og det er derfor en laget en del ekstra kategorier med forstavelser som super-, over-, under- og infra-. Mange grupper får ingen kategori i det hele tatt, og i forskere som jobber med [[fylogenetikk]] og kjenner stamteet de jobber med godt, bruker gjerne ikke kategorier i det hele tatt.

Antallet grupper et gitt taxson er en delgruppe av, kommer an på antall grener stamtreet har «under» det respektive taksonet.
Ved hver forgrening i stamtreet oppstår en ny gruppe. Bare et fåtall av disse gruppene har norske navn, og heller ikke alle har fått [[nomenklatur (biologi)|vitenskapelige navn]]. Pattedyr er for eksempel ikke bare medlem av gruppene virveldyr og dyr, men også av [[amniondyr]], [[landlevende virveldyr]], Choanata, [[Sarcopterygii]], Osteognathostomata, [[kjevemunner]] (mellom pattedyr og virveldyr), Notochordata, [[ryggstrengdyr]], [[deuterostomier]], Eutriploblastica, [[bilaterier]], Acrosomata, Eumetazoa, Epitheliozoa (mellom virveldyr og dyr), og enda flere mer omfattende grupper.

Antallet grupper som er delgrupper av et gitt takson, kommer helt an på detaljnivået man velger.
Det er for eksempel akkurat like korrekt å si at pattedyr består av kloakkdyr og egentlige pattedyr (to grupper) som å si at pattedyr består av nebbdyret, maurpinnsvin, pungdyr, gomlere, flaggermus, primater, rovdyr m.fl. (la oss si 30 grupper). I det andre tilfellet ble det ramset opp delgruppene av (delgruppene av) delgruppene, noe som nødvendigvis resulterer i et større tall.