Redigerer Grunnfjell (avsnitt)

== Grunnfjell i Norge ==
Det norske grunnfjellet består av veldig sterkt omdannede (metamorfe) [[bergart]]er, blant annet vulkansk granitt, gabbro med havbunnsopprinnelse, og dessuten enkelte [[sandstein]]styper. Det eldste norske grunnfjellet er fra [[arkeikum]], det finnes i Finnmark og Lofoten og det er inntil 2&nbsp;800 millioner år gammelt.

[[Den kaledonske fjellkjede]] preger norsk geologi og oppstod da kontinentene [[Laurentia]] (Nord-Amerika) og [[Baltika]] (Europa) støtte sammen i [[devon (geologi)|devon]]tiden. En finner den kaledonske foldesonen fra Jæren i sørvest til Tana i nordøst, og den går ut til kysten i nord. Øst for foldesonen ligger mer eller mindre upåvirket, opprinnelig (stedegent) grunnfjell som er 2&nbsp;700 – 900 millioner år gammelt. Norske områder som ikke har kaledonske dekker omfatter sørlige [[Dalane]], [[Ryfylke]], [[Agder]], [[Telemark]] og sørvestre [[Buskerud]]. Også vest for de kaledonske skyvemassene finnes opprinnelig grunnfjell, som er sterkt foldet og som har kommet opp i dagen fordi de kaledonske dekkene over har blitt slitt ned av erosjon. På vestlandet ble grunnfjellet foldet for ca. 400 millioner år siden. Disse vestlige grunnfjellsområdene omfatter nordøstlige [[Hordaland]], [[Sogn og Fjordane]], [[Møre og Romsdal]] og ytre [[Sør-Trøndelag]] med [[Agdenes]] og ytre [[Fosenhalvøya]]. Dessuten består [[Vesterålen]], [[Lofoten]] og [[Ofoten]] av mye eldre grunnfjellsmasser.

I Sør-Norge forøvrig ble grunnfjellet stort sett skapt i periodene rundt 1750-1500 millioner og 1100-900 millioner år siden.