Redigerer Grevling (avsnitt)

== Atferd ==
Grevlingen er tilpasningsdyktig og spiser det meste, men regnes som en spesialist på [[Meitemarker|meitemark]].<ref name=":1" /> Det anslås at grevlingen kan spise opptil 20 000 meitemark i løpet av et år.<ref name=":1" /> Den er også effektiv mot det som har blitt hageeiernes verste skrekk – [[brunskogsnegl]]. 

På høsten vil grevlingen spise mye før den skal gå i hi for vinteren, og er ofte å se i hager på jakt etter nedfallsfrukt som pærer, epler eller plommer.<ref name=":1" /> Noen grevlinger spiser også korn fra åkere, og kan dermed gjøre skade på avlinger.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://rovdyrsenter.no/fakta-om-rovdyr/om-marfamilien/grevling/|tittel=Grevling|besøksdato=2024-02-09|språk=nb-NO|verk=Besøkssenter rovdyr}}</ref> 
 
Grevling lever i familiegrupper, kalt klaner, som oftest teller mellom tre og ti dyr, men i noen tilfeller mer enn 30 dyr. Klanen holder til i et territorium som dyrene forsvarer mot andre artsfeller. Territoriet blir markert ved duftmarkeringer med sekret fra kjertler som munner ut ved endetarmsåpningen, samt med [[urin]] og [[ekskrement]]er. 

Boligen, som er en underjordisk [[hule]], inneholder et eller flere redekamre, og har ett eller gjerne flere inngangshull. Oftest er hiet beliggende i skråninger i løv- og blandings[[skog]], helst med tett [[vegetasjon]]. [[Hi]]et kan også ligge i steinurer kombinert med løsmasser. I nærheten er det gjerne lysninger og eng eller dyrket mark, og det er her dyrene finner størstedelen av føden. Komplekse grevlinghuler kan være bebodd i hundrevis av år.

Grevlingen er hovedsakelig aktiv om natten. Tiden mellom 02.30 og 03.30 er ofte kalt ''grevlingens time'', da det er i dette tidsrommet grevlingen er mest aktiv etter føde. I dyrenes mest aktive periode i sommerhalvåret er de aktive fra omkring solnedgang til omkring soloppgang. Om vinteren går grevlingen i hi i [[Norge]], og uteaktiviteten er minimal.

Hunnen er kjønnsmoden i treårsalderen, mens hannen allerede er kjønnsmoden som ettårig. Fra tidspunktet hvor hunnens egg er blitt befruktet, går det mellom to og åtte måneder før eggene setter seg fast i [[livmor]]en for å utvikles. Dette kalles en [[embryonisk diapause]]. Når eggene har satt seg fast, går det ca. to måneder før ungene fødes. Ungene fødes normalt i [[januar]]&ndash;[[Mars (måned)|mars]] i kull på to&ndash;seks unger.

Påkjørsler er trolig den største dødsårsaken for grevlinger i Norge.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.artsdatabanken.no/Pages/182509/Grevling|tittel=Grevling|besøksdato=2024-02-09|dato=2015-04-09|språk=nb|verk=www.artsdatabanken.no}}</ref> I tillegg er skader fra slåsskamper mellom grevlinger, og å være byttedyr for rovdyr som ulv typiske farer for grevlingen.<ref name=":3" />